Blar opp 900 millioner ekstra: – Sei vi det, så gjær vi det

Totalt vil det utbetales 1,4 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsvirksomhet.

Tidligere fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, er strålende fornøyd.

Han har jobbet lenge for at dette skal gå i orden.

– Jeg har lyst til å starte med å si; sei vi det, så gjær vi det, sier han – på ekte Lurøy-dialekt.

Gjør det de har lovet

Skjæran understreker at dette har vært en viktig sak for dem i flere år.

– Vi har vært veldig klare i flere år på at det kuttet som Høyre-regjeringen gjennomførte da det begynte å komme penger inn i auksjonene, der man tok ned kommuneandelen, sier han til NRK og legger til:

– Det vil vi gjøre noe med.

Nåværende fiskeri- og havbruksminister, Cecilie Myrseth, sier i pressemelding at dette er viktig for kommunesektoren.

– Regjeringen har lovet at kommunesektoren skal komme bedre ut etter at vi innførte grunnrenteskatt, nå følger vi opp, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

Bjørnar Skjæran viser til tall fra tidligere år for understreke hvor viktig dette er for kommunene langs kysten som legger til rette for næringen.

– Vi mener at det både er rettferdig og strategisk at vekstkommunene kommer bedre ut. Nå ser vi tallene, sier han og understreker:

– Legger du sammen tildelingen i 2022 og 2023, og sammenligner det med 2020 og 2021, så vil du se at det betyr noe hvem som styrer.

Store økninger

For noen av kystkommunene vil denne nyhetene bety en relativt stor økning.

Utbetalingene er høyere i partallsår på grunn av auksjoner, derfor er det naturlig å sammenligne summen av to år med summen av to andre år.

Eksempelvis vil det se slik ut for kommunene Steigen, Lurøy og Rødøy:

Skjæren drar også frem Nordland fylkeskommune. De hadde i 2020/21 en samlet utbetaling på 80,7 millioner kroner.

For 2022/23 er tallet økt til 114,8 millioner kroner.

– Det er morsomt at resultatene kommer. Dette er strategisk rett. Hvis havbruksnæringen skal fortsette å vokse, skape arbeidsplasser, eksportinntekter og inntekter til fellesskapet, og til slutt bli Norges største eksportnæring, så må det være mange nok kommuner som legger til rette gjennom å tildele areal, sier Skjæran.

– Og det er rettferdig. Kommunene får penger i kassen som de kan bruke på å bygge skoler, barnehager, sykehjemsplasser og drive næringsutvikling.

Han drar frem Hurdalsplattformen som utgangspunkt.

– Det er en rød tråd at de som får bruke av fellesskapets ressurser og tjener penger på det, skal legge igjen mer penger lokalt. Det er det vi gjennomfører i praksis nå.

LES OGSÅ: