– Nå må vi slutte å kødde med bunaden

Mange har den siste tiden stiftet bekjentskap med kvinner med armene hevet og bicepsen i spenn. Kvinner som står samlet i den betente sykehusdebatten på Helgeland, og i utdanningsstriden i samme region.

Ikledd sin fineste bunad, i regn og sol, vind og vær. Det tradisjonsrike plagget har i media blitt nåtidens symbol på distriktsopprør.

Men det er det ikke alle som liker.

– Nå må vi slutte å kødde med bunaden, den skal vi ha stor respekt for. Jeg har aldri hatt sansen for hvordan den har blitt brukt i denne sammenheng. Og synspunktet deler jeg med mange. Bunaden er ikke et protestplagg, det er et festplagg, sier Randi Erlandsen til NRK.

I et leserbrev i Rana Blad, skriver Erlandsen fra Rana blant annet at å ikle seg bunad i debatten river i hjertet hennes.

«Det er en hån mot meg og mine, deg og dine. De dreper den stolthet alle vi har fått til, ved å samles i vårt nasjonale festplagg. FY!»

– Feil setting

Erlandsen har tidligere jobbet i Helgelandssykehuset.

Ranværingen ønsker ikke selv å bruke begrepet bunadsgeriljaen, men foretrekker å kalle dem bunadsdamene. Hun mener bunadsdamene har samme respekt for festplagget som henne, men mener de bruker den i feil setting.

– Det er viktig for meg å presisere at jeg ikke kritiserer damene spesielt. Dette handler ikke om hvilken side man står på i sykehussaken. Mitt forhold til bunad er at det er det fineste plagget jeg har, og vi har. Jeg vet hva min mor har gjort opp gjennom årene for å få til en bunad.

– Med støtte i historien

Sykehussaken handler om hvor ett eller flere sykehus og akuttsykehus på Helgeland skal plasseres i fremtida. Bunadsgeriljaen har ved flere anledninger demonstrert i saker som handler om fødetilbud i regionen. Saker om lang reisevei for fødende, folk som må bruke opp mot to dager for å komme seg på legetime og flere tusen helgelendinger som gikk i fakkeltog for å protestere mot sykehusforslag.

Leder i bunadsgeriljaen på Helgeland, Line Rønning Føsker, sier de ikler seg bunaden med historie i ryggen.

– Det er helt i orden å stille spørsmål ved vår bruk av bunad. Vi har den på for å markere vår mening. Da bunaden først ble skapt, ble den i stor grad brukt for å markere nettopp opprør. Den ble brukt som et samlende symbol da, og nå.

– Kan du skjønne at enkelte er uenige i bruken av bunad i en kampsak?

– Ja, for så vidt, men vi ser på det som et symbol på hvor du kommer fra. Det er mange som aldri har demonstrert mot noe, som ikke er medlem av politisk parti, aldri har gått i 1. mai-tog som har følt at dette var en måte å vise deres tydelige mening.

• Les også: – Bunaden har blitt et politisk plagg og har kraft til å påvirke

Vil fortsette å bruke bunad

Føsker sier de har stor respekt for plagget, og at de, ved å kle den på seg, hedrer det. Hun mener bunadsgeriljaen har demonstrert på en rolig og verdig måte.

Ifølge geriljalederen har mange fått et fornyet forhold til bunaden sin nå. Det er ikke så mange vanskeligheter knyttet til om skjorta er strøket eller om stakken sitter som et skudd.

– Må man bruke bunad for å vise kampvilje og samhold?

– Helt klart ikke. Mange som er med på våre aksjoner har ikke bunad på. Det som er viktig er å få fram saken.

• Les også: Bunadsgerilja andreplass i kampen om årets nyord

Mener bunadsreglene brytes

Men, ifølge Erlandsen passer ikke bruken av bunad inn i konflikt uansett hva konflikten handler om.

– Jeg vet at bunaden har vært brukt til kamp tidligere, men i en anna sammenheng. Da det nesten ikke var mat å få og armoden styrte. Vi kan burde kunne bruke andre virkemidler enn vårt nasjonalplagg.

Erlandsen reagerer også på det hun mener er brudd på reglene rundt bruk av bunad. Hun sier hun ser folk som blant annet bruker elementer av bunaden utenpå andre klær.

– Jeg tror kvinnene i bunad ikke tenker på at de gjør plagget til et kampplagg. Det er jo egentlig et gledens- og hedersplagg.

• NRK ble med tre tøffe damer opp Helgelandstrappa til Øyfjellet på 818 meters høyde iført Nordlandsbunad. Se video under.