I dag besøkte Erna Solberg Sandnessjøen.
Her er folk redde for å miste både studietilbud og sykehus.
Utenfor sykehuset ble Solberg møtt av «bunadsgeriljaen». Flere hundre bunadskledde hadde møtt opp for å markere sitt politiske standpunkt.
Statsministeren roste dem for måten de demonstrerte på.
– Vet dere hva? Det viktigste i denne debatten er å oppføre seg ordentlig i denne diskusjonen. Det synes jeg dere gjør i dag, sa Solberg.
– Dere viser styrke, uten å mistenke andre for å ha dårlige motiver. Man er enig om at man ønsker de beste løsningene. Det er da diskusjonen blir best.
Bunad har blitt brukt politisk lenge
Å bruke bunad som politisk plagg er ikke noe nytt.
Det forteller bunadsentusiast Unni Irmelin Kvam. Hun er historiker og har skrevet flere bøker om bunad.
– Bunadsgeriljaen skriver seg inn i en lang historie. Det med å bruke bunaden som protestplagg har lange tradisjoner, sier hun til NRK.
Skal vi tro Kvam kan det være en riktig så god idé å bruke bunaden. Det kan nemlig gjøre at budskapet når bedre fram.
Fordi bunaden tillegges så mange plussverdier, blir symbolkraften stor.
Kvam sammenligner det med å ta på seg en «superkappe». Hun kaller det rett og slett magi.
– Fordi det er knyttet mye følelser til bunaden så blir det en veldig sterk kraft i det.
– Utnytter drakta til egen fordel
Kvam har også skrevet en kronikk om temaet:
– Ikke bare blir en ekstra rak i ryggen av å bære bunad, men folk som møter en person i bunad, blir automatisk smilende og mer vennlig.
– Vi forbinder bunad med høytid. Det vet aksjonister å utnytte til sin fordel, skriver hun.
Hun nevner flere eksempler som viser hvordan tradisjonen strekker seg over 100 år tilbake i tid.
Hardangerdrakten ble for eksempel brukt flittig i årene rundt 1905, da Norge etablerte seg som egen nasjon.
Kongehuset har vært hyppige brukere av bunader siden 1890-tallet. Hulda Garborg som levde fra 1862 til 1934 tok bevisst tak i bunaden som virkemiddel. Hennes agenda var å ta tilbake det norske, som reaksjon mot dansketiden, ifølge Kvam.
– Helt siden vi kledde oss i Hardangerdrakten for å avsløre et slags nasjonalt sinnelag i 1890-åra, så har bunaden vært brukt på den måten.
– Kan ikke føde over Skype
I Sandnessjøen i dag var de fremmøtte glade for oppmerksomheten fra statsminister Erna Solberg.
Leder for bunadsgeriljaen i Sandnessjøen, Line Føsker, var samtidig ikke fornøyd med det Solberg sa.
– Vi kan ikke føde over Skype, selv om helsevesenet blir mer moderne.
Solberg sier at ingenting er bestemt.
– Det er en prosess. Helseforetaket vil konkludere i løpet av høsten. Så vil det komme opp til helseministeren til slutt.
Så gjenstår det å se om bruk av bunad skaper ringvirkninger helt opp til regjeringsapparatet.