– Bunaden har blitt et politisk plagg og har kraft til å påvirke

Bunaden har blitt et viktig symbol i kampen om lokalsykehus. Ifølge historiker kan det gjøre at budskapet får større gjennomslagskraft: – Det er som å ta på seg en «superkappe».

Bilder fra Sandnessjøen i dag

Erna Solberg besøkte Sandnessjøen i dag, hvor hun ble møtt av mange i bunad.

Foto: Hans Petter Sørensen / faroutfocus.no

I dag besøkte Erna Solberg Sandnessjøen.

Her er folk redde for å miste både studietilbud og sykehus.

Utenfor sykehuset ble Solberg møtt av «bunadsgeriljaen». Flere hundre bunadskledde hadde møtt opp for å markere sitt politiske standpunkt.

Statsministeren roste dem for måten de demonstrerte på.

– Vet dere hva? Det viktigste i denne debatten er å oppføre seg ordentlig i denne diskusjonen. Det synes jeg dere gjør i dag, sa Solberg.

– Dere viser styrke, uten å mistenke andre for å ha dårlige motiver. Man er enig om at man ønsker de beste løsningene. Det er da diskusjonen blir best.

Bunad har blitt brukt politisk lenge

Å bruke bunad som politisk plagg er ikke noe nytt.

Det forteller bunadsentusiast Unni Irmelin Kvam. Hun er historiker og har skrevet flere bøker om bunad.

– Bunadsgeriljaen skriver seg inn i en lang historie. Det med å bruke bunaden som protestplagg har lange tradisjoner, sier hun til NRK.

Skal vi tro Kvam kan det være en riktig så god idé å bruke bunaden. Det kan nemlig gjøre at budskapet når bedre fram.

Fordi bunaden tillegges så mange plussverdier, blir symbolkraften stor.

Kvam sammenligner det med å ta på seg en «superkappe». Hun kaller det rett og slett magi.

– Fordi det er knyttet mye følelser til bunaden så blir det en veldig sterk kraft i det.

– Utnytter drakta til egen fordel

Kvam har også skrevet en kronikk om temaet:

– Ikke bare blir en ekstra rak i ryggen av å bære bunad, men folk som møter en person i bunad, blir automatisk smilende og mer vennlig.

– Vi forbinder bunad med høytid. Det vet aksjonister å utnytte til sin fordel, skriver hun.

Hun nevner flere eksempler som viser hvordan tradisjonen strekker seg over 100 år tilbake i tid.

Bunadskledde mennesker i Sandnessjøen da Erna kom på besøk

Mange møtte opp i bunad da Erna gjestet Sandnessjøen mandag.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Hardangerdrakten ble for eksempel brukt flittig i årene rundt 1905, da Norge etablerte seg som egen nasjon.

Kongehuset har vært hyppige brukere av bunader siden 1890-tallet. Hulda Garborg som levde fra 1862 til 1934 tok bevisst tak i bunaden som virkemiddel. Hennes agenda var å ta tilbake det norske, som reaksjon mot dansketiden, ifølge Kvam.

– Helt siden vi kledde oss i Hardangerdrakten for å avsløre et slags nasjonalt sinnelag i 1890-åra, så har bunaden vært brukt på den måten.

– Kan ikke føde over Skype

I Sandnessjøen i dag var de fremmøtte glade for oppmerksomheten fra statsminister Erna Solberg.

Bunadskledd jente i Sandnessjøen da Erna besøkte byen

Amalie Schjelderup-Eriksen (14) fra Sandnessjøen.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Leder for bunadsgeriljaen i Sandnessjøen, Line Føsker, var samtidig ikke fornøyd med det Solberg sa.

– Vi kan ikke føde over Skype, selv om helsevesenet blir mer moderne.

Solberg sier at ingenting er bestemt.

– Det er en prosess. Helseforetaket vil konkludere i løpet av høsten. Så vil det komme opp til helseministeren til slutt.

Så gjenstår det å se om bruk av bunad skaper ringvirkninger helt opp til regjeringsapparatet.

Bunadskledde i Sandnessjøen mandag

Bunaden har blitt et politisk plagg, mener historiker.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK
Bunadsgeriljaen
Foto: Hans Petter Sørensen - www.faroutfocus.no