80 år siden Bodø ble ødelagt: – Var i modus for å bli bombet

Kirkeklokkene hadde ringt i tide og utide i dagene før. De skulle varsle Bodøs innbyggere om mindre angrep fra tyskerne.

Lyden var en uhyggelig påminnelse for dem som hørte den.

Men det virkelige angrepet på byen kom den 27. mai 1940. Det skjedde i to omganger. Og det var ingen overraskelse.

– Byen var i modus for at den kunne bli bombet, påpeker Linda Helén Haukland.

Hun er nå fylkesråd for næring i Nordland for KrF, men også historiker. I 2012 ga hun ut boken «Hverdag i ruinene», som skildrer bombingen av Bodø for nøyaktig 80 år siden.

Tvangsevakuerte byen

15 mennesker mistet livet da byen ble jevnet med jorden. Det kunne gått langt verre, forklarer politikeren og historikeren.

I overkant av 1200 bomber ble sluppet ned over Bodø den dagen.

– Bybefolkningen var allerede tvangsevakuert, og det er derfor såpass få døde. Med unntak av vaktstyrkene og noen som nektet å forholde seg til tvangsevakueringen, var byen tom.

Også andre viktige sivile funksjoner som brannvern og sykehusansatte var til stede i byen under angrepet, påpeker professor i historie ved Nord universitet, Steinar Aas.

Angrepet på byen kom i to omganger mandag 27. mai 1940. På forhånd hadde tyskerne vært på befaring, og hadde god kontroll på bombemål.

Det første angrepet, på morgenen, slo ut radiomasten som ble brukt til å sende nyhetsoppdateringer. Det kraftigste kom på kvelden og la byen i ruiner.

– Det blir sagt at det til vanlig var mye fuglesang i Bodø, men at den forsvant helt. Og den kjente bodøvinden ulet i de utbombede husene, forklarer Haukland.

Kampen om Narvik sentral

Bodø var ikke et av tyskernes mål under invasjonen 9. april. Faktisk hadde ikke tyskerne tatt seg bryet med å okkupere Bodø i mai 1940.

Samtidig var det stor alliert aktivitet i og rundt Bodø i maidagene. Britiske styrker var på plass i Saltdal, Fauske, Rana og langs hele kysten.

Britene trengte en flyplass. Den bygget Royal Air Force i Bodø, der kjøpesenteret City Nord i dag ligger.

Derfra skulle britiske fly settes inn i kampen om Narvik, har professor Steinar Aas tidligere fortalt NRK.

• Les også: 2500 døde i Norges største skipskatastrofe – fortsatt en gåte hvorfor britene angrep

– Tyske styrker var på vei nordover mot Narvik for å støtte tyskerne som var på retrett i Narvik. Det brohodet som Bodø var i ferd med å bli, ville tyskerne slett ikke ha, sa Aas i forbindelse med 75-årsmarkeringen.

I tillegg var nyhetsoppdateringene fra fylkeshovedstaden en viktig grunn, påpeker Linda Helén Haukland.

Måtte leve med tyskerne

I boken «Hverdag i ruinene» skildrer hun livet i Bodø etter bombingen.

De tvangsevakuerte innbyggerne kom tilbake til utbombede hus, sorg, frykt og et kollektivt sjokk.

Seks av ti bodøværinger ble husløse etter bombingen.

– Det var en enorm husnød. Mange av husene som stod igjen ble okkupert av tyskerne. Flere bodøværinger måtte derfor bo sammen med tyske soldater.

– Samtidig var det en veldig kreativitet og hjertevarme blant byens befolkning.

NRK-journalist Sigurd Steinum laget denne bildeserien, som viser Bodø etter bombingen og 75 år senere, for noen år siden: