Skjult krigsminne kom fram da hus i Bodø skulle klargjøres for riving

Eneboligen i Kongens gate 7 i Bodø står fjellstøtt på betongbunkeren fra krigens dager.

Huset skal nå rives i forbindelse med bygging av 50 nye leiligheter midt i sentrum av Bodø. Dermed er bunkerens skjebne usikker.

Det var avisen Bodø Nu som først skrev om bunkeren.

Bodø er kjent som ett av stedene i landet som fikk hardest medfart av tyske bomber. Av byens 760 hus gikk 420 tapt da tyske bombefly angrep byen 27. mai 1940. 15 mennesker mistet livet under bombingen.

Og i løpet av krigen samler det seg en tysk befolkning på rundt 6.000 personer – like mange som nordmennene i byen.

I tillegg er det minst 6.000 krigsfanger og tvangsarbeidere. Bodøs innbyggertall tredobler seg på få måneder til over 18.000.

En kampbunker

Tyskerne ligger ikke på latsiden. De bygger opp bunkere, brakker og fangeleirer over hele byen.

Krigshistoriker Thomas Lillevoll i Krigshistorisk forening Bodø forteller at bunkeren står oppført på tyske byggelister sommeren 1943.

Bunkeren har tysk benevnelse «Regelbau 632 – Stand mit 3-Schartenturm».

– Det vil si at dette er en kampbunker med en panserkuppel som stikker opp gjennom taket.

I panserkuppelen er det tre åpninger for maskingevær, pekende i retning havneområdet.

– Må bevares

– Det er svært viktig at bunkeren bevares. Den er en del av Bodøs historie, sier Lillevoll.

Han forteller at bunkeren var en del av en kjede med bunkere og forsvarsverk som strakte seg fra Breivika mot Snippen i Bodø sentrum.

– Formålet med denne forsvarslinjen var å forsvare havneområdet og en eventuell invasjon fra sjøsiden.

Til støpingen gikk det med 590 kubikk betong og 28 tonn armering.

– I tillegg kommer annet strukturert stål. Panserkuppelen alene veier mange tonn.

Ikke automatisk vernet

Nå skaper den hodebry for utbyggerne som nå planlegger nye leiligheter på tomta.

– Krigshistorisk forening Bodø har sendt inn innspill i saken hvor vi ønsker at bunkeren tas til videre bevaring, sier Lillevoll.

Eirik Tollåli er arkitekt i Gnist Arkitekter. Han ønsker å fjerne vernet av bunkeren.

– Vi vil rive den. Den ligger i veien for utvikling av tomta, og vi klarer ikke se at den er av sånn kvalitet at den bør vernes, sier han og påpeker at det finnes tusenvis av lignende bunkere i Europa, også flere i Bodø.

Bygget på leirgrunn

Når man bygger leiligheter er det også krav til parkering og boder. Dette tar mye plass og løses ofte med å legges under bakkenivå.

Da blir en bunker på samme plass problematisk, mener Tollåli.

– Det er ikke umulig, men det er veldig vanskelig. Vi vet heller ikke hva den er bygget på, men sannsynligvis er det leire. Da vil vi få 550 kubikk med betong og stål som vil rase ut om vi begynner å grave rundt den.

Per dags dato er ikke bunkeren automatisk vernet som krigsminne.

Det er Bodø kommune som er ansvanrlig planmyndighet i saken, og det er bystyret som vil avgjøre bunkerens skjebne.

– Kommunen har regulert bunkeren til bevaring gjennom reguleringsplanen for området i dag. Nordland fylke ser også på bunkeren som et viktig kulturminne, og vi ønsker at den ikke rives, sier Geir Davidsen som er seksjonsleder Kulturminner i Nordland.