De største høydepunktene fra NRKpiip

Hopp til innhold

Mange av fuglene vi har blitt kjent med i fuglefjellet på Hornøya utenfor Vardø reiser videre nå, men ikke alle. Noen av sjøfuglene blir her til utpå høsten.

Nå skilles sjøfuglene – sjekk hvor de drar!

De 100 000 fuglene på Hornøya drar nå hver til sitt. Etter et kaklende samliv i fuglefjellet går turen videre – men i forskjellige retninger. Før de igjen samles på Hornøya neste år.

LOMVI: Vi har sett tre uker gamle unger hoppe fra berghyllene. Foreldrenes mål er å få dem til havs slik at de kan finne maten sin selv. Det er pappaene som har hovedansvaret for å få dem trygt ut i det sørøstlige Barentshavet. Der lever de hele vinteren, sannsynligvis av rekelignende krill og krepsedyr.

KRYKKJE: Disse små måkefuglene forlater Hornøya stort sett i samlet flokk. Det skjer når alle ungene har lært å fly, vanligvis i begynnelsen av august. Turen går til et havområde øst for Svalbard, og i oktober flyr de videre til Newfoundland.

TOPPSKARV: Denne gjengen kommer til å henge rundt på øyen en god stund. Eggene klekkes til forskjellig tid og derfor er det både små- og større unger i reirene nå. Utpå høsten, i oktober kanskje, drar de fleste sørover mot Troms og Lofoten, mens noen blir igjen på Finnmarkskysten.

ALKE: Disse oppfører seg som lomviene. Når ungene er 1/3-størrelse av de voksne, hopper de. Dette skjer fra midten av juli. Alkene drar først ut i Barentshavet til lomviene, men fra november trekker de sørover langs Norskekysten og noen helt til Skagerak.

STORMÅKENE: Både gråmåkene og svartbakene blir på Hornøya til godt ut i august. Ungene bruker sommeren til å øve seg på å fly. De drar etter hvert videre i to etapper. Først til Lopphavet og deretter sørover til Scotland hvor de tilbringer vinteren.

LUNDE: Ungene blir veldig lenge i reiret. Vanligvis i 40 dager, men av og til så lenge som i 60 dager. Når ungene har fått fjær og kan fly, mest sannsynlig i august, drar lundene også til det sørøstlige Barentshavet. Der møter de de andre alkefuglene fra Hornøya, lomviene og alkene. Lundehunnene reiser etter hvert videre til et område nord for Island.

Kilde: Tone Kristin Reiertsen, forsker NINA/Framsenteret/SEAPOP

Sommerens tre største høydepunkter

NRK har de fem siste ukene sendt 777 timer på nrk.no/piip og til sammen 49 timer med reportasjer på NRK1 og minutt for minutt på NRK2.

– Det har vært en veldig spennende sommer. Vi har fått sett mange flere detaljer ved sjøfuglene og lærer stadig mer om dem, sier forskningsleder på Hornøya, Tone Kristin Reiertsen.

Det er på tide å oppsummere, og trekke frem noen høydepunkter. Her er Tone Kristin Reiertsens tre på topp-liste:

1. Davids kamp mot Goliat:

– Det største høydepunktet var nok Davids kamp mot Goliat. Dette ble som et symbol på det som skjer med sjøfuglene. En slags Davids kamp mot klimaendringer, sier forskeren som kommenterte kampen direkte på tv:

2. Fuglefjellets «basehoppere»:

– Og så er det lomvihoppingene. Å se de små ungene som kaster seg utfor fjellveggen er jo alltid et høydepunkt.

Les også: Ungen kan ikke fly, men hopper rett utfor den høye klippekanten!

3. Unike bilder av lundeunger:

– Livet i lundehulen har også vært veldig spennende å følge med på. Vi forskere har vanligvis bare tre korte besøk i hulen i løpet av sesongen. Å få se tv-bilder fra innsiden av hulen, og samspillet mellom foreldre og unge, det har vi aldri fått sett før!

Ny kunnskap om sjøfugler

NRK-kameraet inne i en lundehule har gitt forskerne helt ny innsikt om lundens første leveuker.

– Foreldrene bruker mer tid med ungen enn vi har trodd, sier Tone Kristin Reiertsen.

Nå kan hun se på direktesendingen fra lundehulen og finne ut mer om foreldrene og ungens adferd før de forlater reiret.

Men også forskerne tar i bruk nye metoder for å finne svar.

En av de store gåtene er hvorfor «damene» reiser til varmere strøk mens «herrene» blir i Barentshavet om vinteren.

Hvorfor velger lundehunnene varmere farvann nord for Island, er spørsmålet.

– Kanskje fordi de skal produsere egget og trenger mer energirik mat enn de finner sørøst i Barentshavet? Vi vet ikke, svarer Reiertsen.

Og blir lundeungene med mor eller far?

På Hornøya skal noen fra årets kull snart få festet på seg en liten lyslogg. Denne registrer reiseruten og håpet er å finne fuglene og lysloggene igjen neste sommer.

– Ja, vi vet ikke hva ungene gjør. Det er det store kunnskapshullet, sier Tone Kristin Reiertsen.