skilleHør MusikknyttskilleNotodden 2006skille_slutt
Musikk Artister 3_1_banner
Her er du: NRK.no > Musikk > Artistar Sist oppdatert 16:10
Har du tips? Send mail til musikk@nrk.no

spacer
VELG ARTIST
A B C D E F G H I J K L M N O P
Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Andre

D'Sound

D'Sound (Foto: DaWorks)
D'Sound (Foto: DaWorks)
Norsk pop-band, dannet i 1993, debuterte i 1996.

Publisert 20.01.2005 13:54. Oppdatert 20.01.2005 14:06.
SE OGSÅ:
ALT OM:






Av Rune Johansen.

D’Sound ble dannet i 1993 i Oslo. Jonny Sjo (f. 1969, bass) fra Molde og Kim Ofstad (f. 1969. slagverk) fra Trondheim hadde blitt kjent med hverandre mens de studerte musikk på Berklee College of Music i Boston rundt slutten av 80-tallet.

I Oslo ble de introdusert til Simone Larsen (f. 1970), som var født i Tyskland, men hadde flyttet til Volda som ni-åring.

Sweet 'n' Sour

Trioen kalte seg Sweet ’n’ Sour og begynte med cover-versjoner av eksempelvis Prince og Tom Waits. Etter hvert begynte de å skrive egne låter og byttet navn til D’Sound. Musikken lå i terrenget til britisk acid jazz og band som Brand New Heavies og Incognito.

Sommeren 1996 debuterte D’Sound med singelen ”Real Name” som ble en stor hit. Produsenter var Espen Berg, Jan Bang og Hans Olav Grøttheim. Etter singlene ”All I Wanna Do” og ”Slow Dancing, French Kissing” fulgte albumet ”Spice of Life” tidlig i 1997.

Spice of Life

Mottagelsen i pressen var lunken, men albumet gjorde det brukbart på hit-listene (#11 på sitt beste) og radio-favorittene kom på bånd. Ytterligere fire singler; ”Smooth Escape”, ”Good Man, Good Girl”, dance-versjonen ”Smoother Escape” og ”Love Is On My Way” lot mange bli kjent med den nye trioen som ble nominert til to Spellemann-priser.

D’Sound vakte også interesse i utlandet. Albumet ble utgitt i Japan og singelen ”All I Wanna Do” gikk til topps på den japanske radio-lista. Gruppa var de første til å spille live på MTV Japan. Senere spilte de på legendariske Jazz Café i London, hadde konserter i Sverige og Danmark og var support for britiske Roachford sin Tysklands-turne.

Beauty Is A Blessing

Sommeren 1998 kom en ny radio-hit i ”All I Wanna Do”. På høstparten fortsatte radio-suksessen med en cover-versjon av britiske Shakatak sin ”Down On The Street” (1984).

I slutten av september debuterte oppfølger-albumet ”Beauty Is A Blessing” på 1. plass på VG Lista Topp 40, foran nye plater fra blant andre Marilyn Manson og Manic Street Preachers. Anmelder-korpset jublet høyere enn på debuten, og D’Sound ble kåret til Årets Pop-gruppe på Spellemann-prisen.

En ny utgave av ”Beauty Is A Blessing” ble utgitt og inkludert var en bonus-CD med NRK P1s live-opptak fra Rockefeller og 6 club-mixer. Albumet nådde etter hvert platina-status med over 50.000 solgte eksemplarer. Utover 1999 kom singlene ”Tattoed On My Mind”, ”Beauty Is A Blessing” og en ny innspilling av ”Enjoy”.

Disco Ironic

Den albumløse singelen ”Disco Ironic” var hovedmelodi til den norsk-italienske filmen ”S.O.S.” sommeren 1999. Produsent var britiske Ashley Beedle som fra sin høye stjerne som house-produsent på 80-tallet tok nye danse-retninger utover 90-tallet.

Etter en pause fra band-gjøremålene begynte D’Sound arbeidet med sitt tredje album ”Talkin’ Talk” i mars 2000.

Talkin' Talk

Bandet hadde skiftet plateselskap fra Universal til Virgin. Musikkstilen helte mer mot amerikansk R&B og pop enn forgjengerene. Albumet ble mixet i USA av Serban Ghenea som tidligere hadde tjenestegjort for både Janet Jackson, Prince og Kelis. Gutta var hip’ere og Simone hadde afro-sveis på coveret.

”Talkin’ Talk” var produsert av D’Sound i samarbeid med musikerkollega Stein Austrud og mottok bra anmeldelser.

Albumet debuterte på 3. plass på VG Lista Topp 40, men solgte moderat i Norge (15.000). I utlandet passerte salgsnåla 50.000, hovedsaklig basert i Asia.

Den første singelen ”Sing My Name” ga D’Sound sin tiende store radio-hit i Norge, og plasserte bandet i særklasse i nyere pop-historie. Andre singler fra albumet var tittelsporet ”Talkin’ Talk” og ”Play Me The Song”.

Sweet Music

På turneen etter albumet ble konserten på Rockefeller tatt opp og utgitt som live-DVD med tittelen ”Sweet Music – Live At Rockefeller”.

D’Sound byttet plateselskap på nytt, denne gangen til lille DaWorks. Til innspillingen av sitt fjerde album benyttet D’Sound produsent Espen Berg og hans nye partner Chris Sansom. Den første singelen ”Do I Need A Reason” ble en ny stor radio-hit tidlig i 2003.

Radio-suksessen videre ble besørget av de neste singlene ”Breathe In, Breathe Out”, ”I Just Can’t Wait” og ”Give Myself Away” (som ble brukt i den norske ungdomsfilmen ”United”).

Doublehearted

Albumet ”Doublehearted” debuterte på 3. plass på VG Lista Topp 40 og holdt seg på lista i fire måneder sommeren 2003. D’Sound avsluttet året med en ny singel fra albumet, ”Come Back My Friend”.

D’Sound returnerte med en ny radiofavoritt i juni 2004. Singelen ”If You Get Scared” var en av to nye låter på samleplaten ”Smooth Escapes – The Very Best of D’Sound” som ble utgitt på sensommeren.

Simone solo

Før jul 2004 forelå vokalist Simones solo-debut ”The Last Days and Nights of Rock ’n’ Roll” fra filmen 37 ½. Solo-karrieren hadde hun hatt liggende brakk siden hun bestemte seg for å undertegne platekontrakt med D’Sound for Polygram nesten 10 år tidligere.

D'Sound er ventet å returnere med nytt album før jul 2005.

Album

Spice of Life (Urban/Polygram – 1997)
Beauty Is A Blessing (Polydor – 1998)
Talkin’ Talk (Virgin – 2001)
Doublehearted (DaWorks – 2003)
Smooth Escapes – The Very Best of D’Sound (DaWorks – 2004)
My Today (DaWorks - 2005)

LENKER
Bakgrunn: D'Sound (20.01.2005)
Siste saker:
Bakgrunn: Simone (20.01.2005)
Siste saker:

Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no