Jim Morrison

Jim Morrison. Foto: Promo.

Over tretti år senere valfarter fortsatt hengivne tilhengere til rockelegendens grav. Mange av disse ungdommene var ikke engang født da Morrison døde.

Ikke et hvilket som helst band

Jim Morrison var amerikaner, 27 år gammel, og vokalist i rockebandet The Doors. Og The Doors var ikke noe hvilket som helst band:

Deres suggererende musikk og mørke, nesten dommedagspregede tekster sto i sterk kontrast til tidens glade og naive hippiefilosofi. Gruppens øvrige medlemmer Ray Manzarek, som spilte tangentinstrumenter, gitarist Robbie Krieger og trommeslager John Densmore hadde musikalske bakgrunner som spente fra blues til klassisk musikk. Samspillet dem imellom var ofte preget av improvisasjon, noe som var og er langt vanligere i jazzen enn i rock.

Miskjente

Ikke bare jazzfolk, men også mange av rockens superstjerner, avskrev lenge The Doors som et «listeband»: I snobberiet som preget og preger store deler av populærmusikken, var det noe dypt suspekt ved å selge mange plater. Og Doors-platene solgte godt, de hadde store hits med sanger som «Light My Fire» og «The End».

De dømmesyke tok feil, da de foraktelig avskrev The Doors som et døgnflue-band: Album som «Strange Days» fra 1967, «Morrison Hotel» fra 1970 og «L. A. Woman» fra april 1971 selger fortsatt jevnt og trutt. Mesterregissøren Francis Ford Coppola brukte den tidløse «The End» som åpningsmusikk til sitt Vietnam-epos «Apocalypse Now».

The Doors - på deres eneste Europa-turne. Bildet er tatt i Danmark.

Kontroversielle

The Doors fikk rykte på seg for å flytte grenser, både når det gjaldt musikk og tekster. De ble en av rockens mest kraftfulle, kontroversielle og teatralske grupper, skriver det meget seriøse oppslagsverket Encyclopedia Britannica, med spesiell henvisning til «The End».

Narkotika

Jim Morrisons sensuelle, lett rustne stemme ble The Doors' fremste kjennemerke. Som så mange andre av datidens rockestjerner hadde han et høyt forbruk av alkohol, narkotika og sexpartnere, og i mars 1969 ble han arrestert i Miami i Florida etter en episode der han ifølge politiet hadde onanert åpenlyst på scenen.

Noen uker før «L. A. Woman» kom ut i april 1971, dro Morrison til Frankrike, for å komme unna det hektiske musikkmiljøet i USA. Han døde ifølge det offentlige likskuet av hjertesvikt, som i sin tur var tydelig framskyndet av et langvarig og høyt alkoholinntak.

Jim Morrison ble gravlagt på Pere Lachaise-kirkegården i Paris, blant franske storheter som Jean Baptiste Moliere, Sarah Bernhardt og Honore de Balzac.

(NTB)