Lene Marlin

Av Rune Johansen.

Lene Marlin Pedersen ble født 17. august 1980. Familien bodde i den lille bygda Stordalstrand til Lene var tre år og de flyttet til Tromsø. Den lille jenta var glad i å synge, og fikk sin første gitar av foreldrene da hun var 15.

I 1996 spilte hun en selvkomponert låt på en tilstelning på Tromsdalen VGS. Året etter fikk Lene Marlin platekontrakt.

Tromsø

En venninne overbragte journalist Egil Jens Pettersen i NRK Troms et kassett-opptak av Lene Marlin mens Lene var bortreist på sommerferie.

Opptaket ble sendt videre til en annen Tromsø-mann, Virgin-sjef Per Eirik Johansen, som tilbød Lene Marlin platekontrakt.

Johansen og produsent Hans Olav Grøttheim (D’Sound) startet utviklingen av talentet.

Schpaaa debut

På 18-årsdagen kom debutsingelen ”Unforgivable Sinner” til NRK og ble A-listet av Petre umiddelbart. Den selvkomponerte låta var hovedmelodi til den norske ungdomsfilmen Schpaaa.

Fire dager senere ble Lene Marlin spurt på Petres morgensending om hvordan det var å begynne på siste året av videregående med platekontrakt i baklomma. Marlin syntes det var spennende, men siden hun var russ lå det an til å bli gøy uansett trodde hun.

Uken etter framførte Lene Marlin ”Unforgivable Sinner” på NRKs TV-sendte filmshow Nordisk Amanda fra Haugesund.

Nykommer på toppen

”Unforgivable Sinner” ble en kjempehit på norsk radio. Da singelen kom i salg to måneder senere gikk den rett til topps. Det var første gang i VG Lista Topp20s over 40 år lange historie en singeldebut kapret 1. plassen.

Tilværelsen ble snudd på hodet. Fraværet på skolen økte, men hun maktet å holde tritt med resten. I helgene dro hun til DiscLab-studioet i Oslo for å jobbe med albumet som skulle utgis til våren. På hverdagene gikk hun direkte fra skolen til Bel Cantos studio og deretter til sengs.

Marlin foret sultne journalister og den internasjonale lanseringen ble planlagt. En japansk toppfotograf var i hemmelighet fløyet til Tromsø for å ta bilder til bruk i solens rike.

Marlin, Carew & Spears

I januar fikk Lene Marlin Karoline-prisen sammen med Vålerenga-proffen John Carew. Prisen deles ut til store talenter som lever artist-liv uten å forsake skolegang.

Tre uker etter at Britney Spears debuterte (på norsk radio) med ”Baby One More Time” kom Lene med oppfølgeren ”Sitting Down Here” i begynnelsen av februar. Petre A-listet den norske kometen som i den påfølgende uken vant Årets Låt under Spellemann-prisen.

”Unforgivable Sinner” solgte til trippel-platina (totalt 35.000) og vant Årets Låt i konkurranse med Trang Fødsels ”Drømmedame”, Di Derres ”Slå meg på”, ”Bønda fra Nord” med Racer, og ”Out Of The Blue” fra Babel Fish.

Spellemann

Lene Marlin framførte sin nye singel ”Sitting Down Here” på Spellemann-showet der Bertine Zetlitz fikk prisen for Årets Nykommer. På den tiden var reglene slik at man ikke kunne nomineres til nykommer-prisen før man hadde gitt ut et helt album.

Britney Spears-debuten toppet VG Lista Topp 20 da ”Sitting Down Here” entret på 2. plass. Britney-singelen holdt stand mot Marlin-singelen på toppen av singel-lista, ettersom fokuset rettet seg mot Marlin-albumet som ble utgitt samtidig.

”Playing My Game” inneholdt 10 pop-låter signert Lene Marlin som hadde blitt arrangert, programmert og produsert av Jørn Dahl og Hans Olav Grøttheim.

Salgsrush

Albumet ble kalt ”90 årenes norske debut” av landets største avis, mens den nest største omtalte den som debuten til ”en vanlig jente med vanlige sanger”. De fleste anmeldelsene var av siste sort og med jevnt godt utslag på terningen.

Lene Marlin knuste plateselskapets tidligere målestokk for popularitet. 50.000 eksemplarer av Spice Girls ”SpiceWorld” hadde blitt solgt fra Virgin-kontoret i løpet av tre dager, mens 64.000 Lene Marlin-plater fant veien ut til butikkene i løpet av samme tid.

Tre uker før utgivelse trodde selskapet at 15.000 plater på lager burde være tilstrekkelig, men revurderte tidsnok. Lene Marlins debutplate solgte til platina i løpet av en halv uke og ”Unforgivable Sinner” toppet MTV Nordics Topp 40.

Ut i verden

Suksessen bredde om seg til Italia, Sverige og Japan i løpet av sommeren. Imidlertid ble planene om USA-lansering skrinlagt samme høst ettersom promoteringsjobben var forespeilet å vare fra 6 til 9 måneder.

På HitAwards vant Lene Marlin fire priser. Radiospilling lå til grunn for pris-utdelingen der Lene gjorde rent bord da hun tok trofeene for Årets Hit, Årets Norske Kvinnelige Artist, Årets Internasjonale Kvinnelige Artist og Årets Artist.

MTV-Awards 99

I november hentet Lene hjem prisen Årets Skandinaviske Artist på MTV-Awards i Dublin i konkurranse med blant andre The Cardigans.

I februar gikk Lenes tredje singel ”Where I’m Headed” til topps i Italia, liksom de to foregående singlene.

Samtidig var ”Sitting Down Here” i ferd med å bli en radio-hit i Storbritannia. Singelen debuterte på 6. plass på de britiske hit-listene.

Ved lansering ble det arrangert et nettmøte i England der Lene Marlin blant annet svarte på hva hun ville forandre med sitt eget utseende; ”Mange, mange, mange ting. Er ikke det noe alle jenter vil?”.

Spellemann 00

I februar vant hun fire Spellemann-priser i klassene Årets Låt, Nykommer, Artist og Popsolist. Den eneste nominasjonen som ikke ga pris var i klassen Årets Video som gikk til Babel Fish. Da hun mottok den fjerde prisen hadde hun vondt for å holde tårene tilbake.

Det var også første gang hun viste seg sammen med den daværende kjæresten Stian Barsnes Simonsen (fra Hotell Cæsar) i offentlig sammenheng.

Sliten og lei

Etter pris-utdelingen ba Lene Marlin pressen om å respektere familiens ønske om å være anonyme.

Hun var sliten og skulle tilbake til Tromsø og feire brorens bryllup den påfølgende dagen. For andre gang i historien tillot Tromsø Lufthavn en bil å komme inn på rullebanen. Den hentet Lene Marlin og geleidet henne forbi presse og fans til det private arrangementet.

I et intervju med Tromsø-avisa Nordlys forklarte Lene Marlin;
- Og så er jeg så ufattelig, ufattelig sliten. Noen ganger har jeg behov for å gjemme meg bort.
- Dessuten har det vel ikke vært mangel på artikler om meg.
Jeg er temmelig lei av å se meg selv i alle aviser og overalt.

Tok fri fra alt

Etter intervjuet ble det stille fra Lene Marlin som tok fri. Selv uten promotering fortsatte suksessen i England og meldinger tikket inn fra land i Europa, Oceania og Asia om listetopp og platetrofeer.

Grunnet sykdom måtte Marlin avlyse da Tromsø Kommune ved juletider 2000 ville overrekke henne sin hederspris. Lene Marlins betydning for norsk musikkindustri var paneldebatt på bransjedelen av by:Larm i Tromsø noen måneder senere.

I mars 2001 avviste hennes management nyheten om at Lene Marlin hadde mottatt 15 millioner kroner i forskudd for sitt neste album.

”Playing My Game” solgte 1,8 millioner på verdensbasis og singelsalget passerte 3 millioner.

Savn ga comeback

Etter tre år borte fra offentligheten beklaget Marlin i mars 2003 at hun ikke hadde hentet Tromsøs hederpris. Selv om plateselskapet dysset ned utgivelsesinformasjon, ble det samtidig klart at et nytt album var i vente.

Lene Marlin takket Guri Solberg i NRK Petre-programmet Kaliber for comebacket. I forbindelse med at en av hennes låter ble spilt sa Solberg at hun savnet Lene Marlin. Lene Marlin hørte sendingen og tok ordene til sitt hjerte.

Italienske radiolyttere og nettsurfere ble de første til å høre comebacket i juli 2003. Plate-innspillingen var gjort live med band i Wessex Studios i London under oppsyn av rockeprodusenten Mike Hedges (Manic Street Preachers, Texas, Travis) og A&R-ansvarlig Hans Olav Grøttheim.

Tidenes radio-hit

Singelen ”You Weren’t There” ble en massiv radiohit i Norge med Petre i førersetet som for første gang spilte en melodi på dobbel A-rotasjon.

Den norske mediainteressen var enorm og Marlin ble intervjuet av flere titalls radiostasjoner og aviser.

I løpet av få dager ble det fastslått at glippen mellom fortennene var borte og at Lene Marlin hadde hatt profesjonell psykologisk hjelp.

Sensommeren 2003 satte Lene Marlin norgesrekord da comeback-melodien var den mest populære på radio i hele 13 uker. Sommer-schlägere og Idol-artister vek vei når singelen debuterte på 1. plass på VG Lista Topp20.

To uker senere debuterte ”Another Day” på 1. plass på VG Lista Topp20. Albumet var det første i Norge som samtidig ble utgitt som DVD.

Sjeldne konserter

I anledning utgivelsen dukket over 6000 opp på Oslo City for å overvære en halvtimes mini-konsert. En måned tidligere hadde Lene Marlin underholdt 50 personer med en uannonsert opptreden under et besøk på det lille utestedet Frognerveien 6. I løpet av høsten spilte hun for 20.000 publikummere og 8 millioner tv-seere i Verona i Italia og opptrådte på Nobelkonserten som ble TV-overført til over 100 land.

Albumet fikk i likhet med debuten jevnt gode anmeldelser. Platesalget nådde ikke samme høyder verken i Norge eller utlandet. Blant annet etterforsket Økokrim ulovlig nedlasting fra internett.

”Another Day” oppnådde gull- og platina-trofeer i Italia og Norge. Før jul kom tittelsporet ”Another Day” som radiosingel.

På Spellemann-utdelingen i 2004 var Lene Marlin nominert til to Spellemann-priser; Kvinnelig Popsolist og Årets Låt for ”You Werent’t There”. Bertine Zetlitz og Kurt Nilsens "She's So high" vant.

Album

Playing My Game (Virgin - 1999)
Another Day (Virgin - 2003)