Vil ha flere over på fotlenkesoning

To år etter at ordningen ble innført i Møre og Romsdal har 300 personer fått lov å sone hele eller deler av fengselsstraffen hjemme. Bare 12 har brutt vilkårene og måttet gå tilbake innenfor murene.

Bare positivt

Annhild Viken Sunde leder Friomsorgen i Møre og Romsdal. Hun vil gjerne at ordningen blir utvidet. Til nå har 500 personer søkt om å få sone med lenke og av disse har 300 fått innvilget søknaden. Hun peker på flere fordeler.

– Den dømte kan få bo hjemme, de kan gå på skole eller fortsette i arbeid og barna kan få se foreldrene sine. Alt dette gjør overgangen til samfunnet mye lettere, sier Annhild Viken Sunde.

Avlaster fengselsplasser

Fengselsleder Frode Erlandsen ved Hustad Fengsel i Fræna er enig. Når en fange går fra soning i fengsel til åpen soning med lenke, blir tilbakeføringen til samfunnet og en normal hverdag lettere.

– Dessuten er det ingen tvil om at det avlaster fengselet her på Hustad, sier Erlandsen. Hustad Fengsel er fullt og når vi se hvor vellykket ordningen med fotlenker er, kan vi redusere køene for dem som skal inn til soning, sier fengselslederen.

Jurist Katrine Ødemark vurderer søknadene om fotlenkesoning. Hun sier at det særlig er fanger med jobb på utsiden som søker om å få sone med elektronisk fotlenke. Det er også flere unge som søker om å få benytte seg av denne soningsformen. Unge som kanskje aldri har vært i fengsel før, forteller Ødemark.

Prioriterer unge fanger

Annhild Viken Sunde i Friomsorgen sier at unge mellom 18 og 23 år blir prioritert. Det er veldig bra hvis de kan fortsette i skole og jobb og det er ikke minst kriminalitetsforebyggende overfor andre barn og unge, sier hun.

– Men det er ett viktig men: Skal du sone med lenke må du være klar over at det er nulltoleranse for brudd på kravene. Ett av dem er alkohol. Brukes det alkohol, er det rett tilbake i fengsel, men når bare 12 av 300 har brutt det forbudet, forteller det at fangene setter pris på den nye ordningen, sier Viken Sunde.

Les også: Fotlenke frister mange