Ukrainske Oleksandra om flyktningmottaket: – Skittent, kaldt og mangel på informasjon

– De sa de var klare til å ta imot oss, men da vi kom var ingenting klart.

Oleksandra Slupova har flyktet fra Dnipro i Ukraina til Sunndalsøra sammen med sin mor og sønn.

Hun forteller at hun synes stedet virket skittent og at badet luktet svært ekkelt da de kom til asylmottaket tidligere denne måneden. Men selv om hun synes standarden er dårlig, er det noe annet hun synes er verre.

– Hovedproblemet er at vi ikke har noen å snakke med. Vi har mange spørsmål. Vi trenger å vite hvor vi skal og når det vil skje. Vi vet ikke og vi vil bare spørre noen, sier Slupova.

– Slik standarden skal være på et mottak

Fra september i fjor til ut i februar i år har asylmottaket, som drives av Hero, huset flere afghanske flyktninger. I forkant av det var UDI på en befaring og godkjent standarden på mottaket, sier regionleder i Hero, Ole Valen.

Valen sier han har full forståelse for utålmodigheten, og at flyktningene ønsker å komme seg videre. Men han er ikke enig i at standarden er for dårlig.

– Standarden her er etter slik vi vurderer det, og slik UDI vurderer det, slik standarden skal være på et mottak.

Det eneste som ikke var klart var utskiftning av dører i korridoren og det tar huseieren selvkritikk på. Dørene var på plass etter en uke, ifølge Valen.

At dette er en godkjent standard, har Slupova vanskeligheter med å forstå.

– De fleste som bor her er misfornøyde. Noen vil si at det i hvert fall er bedre enn å være i Ukraina, og det er det, men spør du om forholdene som er her ... de er ikke bra.

– Lite informasjon

Slupova understreker at de er takknemlige for å være i Norge og for hjelpen, men mener at informasjonen og kommunikasjonen er for dårlig. Hun spør, men føler ikke at hun får ordentlig svar.

– Jeg forstår at det er unormal situasjon for Norge også, men de kan jo invitere noen til å komme og snakke med oss. De vet uansett mer enn vi gjør. Vi vet absolutt ingenting.

Regionleder Valen sier han har full forståelse for den utålmodigheten, at ukrainerne ønsker å komme seg videre. De skal bosettes i en kommune så snart som mulig.

Tirsdag fikk de beskjed om at bosettingsarbeidet har startet, og at det nå er flere plasser som er klare.

– Vi skal ikke si at vi vet like lite som de, men i utgangspunktet gjør vi det. Vårt svar til de er at så fort vi vet noe mer, gir vi den informasjonen. Vi kan ikke gi mer informasjon enn det vi får fra sentrale myndigheter, sier Valen.

Møte med mottaket

Onsdag var UDI på et møte med mottaket for å høre hvordan oppstarten hadde vært. Da hadde de også samtaler med de bosatte på mottaket. Berit Tyldum i UDI sier at møtet ikke handlet om boforholdene, men veien videre med skole og hverdagen i Norge.

– De uttrykte også stor takknemlighet for at Norge hadde tatt imot dem, og at lokalsamfunnet hadde tatt imot dem.

I en e-post til NRK skriver UDI at opphold i mottak er et frivillig tilbud. Og at de er kjent med at noen av de som har valgt å takke nei til botilbudet, har uttrykt misnøye med standarden.

Føler seg ikke trygg

Oleksandra Slupova ønsker å forlate asylmottaket så fort som mulig. Hun mener at alle kan venne seg til alt, også hun, men da må hun vite hva som skal skje og hvor lenge de må være der. For nå føler hun seg ikke trygg.

– De ber oss om å slappe av, men hvordan kan vi det når vi ikke vet hva som vil skje med oss i morgen, sier hun.