Mathilde (22) trodde hun hadde «talassofobi» etter å ha sett på TikTok

Flere diagnoser deles og dukker opp på sosiale medier. Det kan føre til at man tror man er syk når man ikke er det, ifølge en psykologspesialist.

Mathilde Søderlund fra Haugesund

FOBI? Talassofobi er frykten for havet, innsjøer og generelt dype vann. Mathilde Søderlund er glad i å bade, men er redd for det mørke dypet. Har hun likevel en fobi?

Foto: Privat

Blir du stresset, svimmel og redd når du bader i havet?

«Talassofobi» er frykten for havet, innsjøer og generelt dype vann.

Men selv om du er redd for det mørke dypet når du er ute og bader, betyr ikke det at du har en fobi.

Eller?

Mathilde Søderlund slengte seg på trenden der folk sier at de har "talassofobi" etter å ha sett bilder av det mørke, dype, havet. Men er det en fobi?

FOBI? Mathilde Søderlund slengte seg på trenden der folk sier at de har «talassofobi» etter å ha sett bilder av det mørke, dype, havet og innsjøer. Men er det en fobi?

– Først så jeg andre videoer av dette, som har blitt en liten trend. Og på den ene videoen sto det at hvis disse bildene var ubehagelige å se på, så hadde du talassofobi. Og jeg var sånn: ok, så jeg har det tydeligvis, sier 22 år gamle Mathilde Søderlund fra Haugesund.

Hun ønsket å høre om andre hadde hørt om denne fobien før, fordi den hadde hun aldri hørt om selv.

Reaksjoner på TikTok om talassofobi

HAR DE FOBIEN?: Noen ga tilbakemelding på at de hadde hørt om Talassofobi før.

Foto: Skjermbilde TikTok

Alle fobier er frykt, men all frykt er ikke fobier

En fobi er intens frykt for noe.

Psykologen sier derfor at man ikke har en fobi ved å bli redd av å se på disse bildene.

Heller ikke hvis man er redd når man er ute og bader i havet eller innsjøen.

– Nei, hvis man bader og gjør de tingene man har lyst til så er det veldig langt unna en fobi. Det kan jo være litt dumt at folk går rundt og frykter at de har en fobi som de absolutt ikke har, eller enda verre; hvis man tror man har en fobi, og skal begynne å påvirke egen oppførsel, sier forsker og psykologspesialist, Kristen Hagen.

Han jobber med angstlidelser ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Molde.

– Bildene er nok laget for at de fleste skal synes de er litt gufne.

Krister Hagen

FORSKER: Kristen Hagen er psykologspesialist og forsker, og jobber med angstlidelser ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Molde. Han sier at om du har en fobi, er du så redd at du vil unngå alle situasjoner knyttet til det.

Foto: Terje Reite / NRK

Kun 10–12 prosent har hatt en fobi

– Jeg er litt usikker selv på når det går fra en fobi til noe er skummelt, men det er kanskje litt lett å selvdiagnosere seg selv, sier Mathilde.

Hagen sier at mange rapporterer at de har en fobi, men i klinisk forstand viser studier at omkring kun 10–12 prosent har hatt det én gang i livet.

DPS i Molde er et av stedene i Norge hvor de behandler ulike fobier som sosialfobi (sosialangst) og tvangslidelser (OCD), over fire dager.

Behandlingen skal ha hjulpet flere.

Gunnar Rolland slet med tvangstanker i 60 år. Så ble han frisk på fire dager.

EFFEKTIV: Denne videoen fra 2016 viser Gunnar Rolland, som sleit med tvangstanker i 60 år. Han ble frisk av behandlingen som varte over fire dager.

Kan tro man har en diagnose man ikke har

Hagen sier det positive ved å dele en fobi på sosiale medier er at det kan være oppklarende og lettere for personer som har en diagnose å kjenne seg igjen.

Men det negative er at man kan gi seg selv en fobi man ikke har. Da kan man begynne å legge begrensninger på seg selv uten grunn.

– Man kan tro man har vansker, selv om det er helt normale ting, sier han.

Feilinformasjon kan enkelt spre seg via sosiale medier fordi det kan virke mer ekte og ufiltrert når en «vanlig person» er tilsynelatende åpen og ærlig om sine fobier og utfordringer, sier professor i medievitenskap ved universitetet i Oslo, Gunn Enli.

– Mange vil kanskje være skeptiske, men man har en tendens til å tro på folk som er åpne og ærlig. Folk som deler noe litt sånn vanskelig, utfordrende, sykdomslignende ting, det vil man oppleve som ekte, sier hun.

Professor ved UiO, Gunn Enli

FØLER SEG HJEMME: Professor i medievitenskap ved UiO, Gunn Enli, sier slik delingskultur kan påvirke livet til folk ved å skape en avstand til hvor man søker informasjon, og at man ikke har et kritisk blikk. – Man ønsker å tro på det, man følger seg hjemme i en sånn type delingskultur, sier hun.

Foto: UiO

Mathilde har, etter å ha tenkt seg om, funnet ut at hun ikke har «talassofobi».

Hun tror at sosiale medier kan være med på å få personer til å tro at de har en diagnose man ikke har.

– Jeg er ganske bevisst på at det kun er frykt, og jeg tenker det er helt naturlig å være redd for ting, men det er kanskje litt lett i dag å selvdiagnosere seg selv med fobier, også er du kanskje helt naturlig redd, sier hun.

Mathilde Søderlund på Færøyene

TROR IKKE: Søderlund tror ikke lenger at hun har en fobi, men er selv skeptisk til havdypet, noe som er helt normalt. Hun tror sosiale medier kan påvirke folk til å tro noe annet.

Foto: Privat