NRK Meny
Normal

Største snøskredulykken på 40 år

Skredet i Sunndalsfjella som førte til at fire skiløpere mistet livet er den største snøskredulykken i Møre og Romsdal siden 1971.

Her ble de fire omkomne funnet

Skredet startet i området ovenfor venstre bildekant. Helikopteret henger over området hvor det omkomne ble funnet. Det blir antatt at skredet ikke er utløst av skiløperne, men har startet av seg selv.

Foto: Volda og Ørsta Røde Kors Skredgruppe

Artikkelen er flere år gammel.

Astor Furseth

Dette er den største skredulykken vi har hatt siden 1971, sier Astor Borge Furseth, lokalhistoriker og forfatter.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK
– Ikke siden Molaupsulykken har så mange menneskeliv gått tapt i et snøskred her i fylket, sier forfatter og lokalhistoriker Astor Borge Furseth.

Han har skrevet boken «Skredulykker i Norge» og forteller at skredulykken i Sunndalsfjella, som kostet fire menn livet, er den største siden 1971.

– Molaupsulykken i 1971 tok sju menneskeliv. Etter det er dette den største ulykken vi har hatt, sier han.

30 omkommet i snøskred siden 1970

Siden 1970 har 30 mennesker i fylket mistet livet i skred. På hele fastlandet har 104 mennesker mistet livet i skred siden 2000. 82 av disse omkom i snøskred.

– Men det er sjelden at så mange som fire som blir tatt av skred på én gang. Det aller største må vi 100 år tilbake for å finne. 13 mennesker omkom i Vesteråsskredet i Geiranger i 1907.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ulukkesområdet i Sunndalsfjella

Snøskredet her i Sunndalsfjella førte til at fire skiløpere mistet livet. Mennene skal ha vært i området Frusalhalsen da de ble meldt savnet. De ble funnet omkommet i Kannsdalen. Målet for turen var opprinnelig en av toppene i området, Litlskjorta.

Foto: Google Earth/NRK/montasje / Grafikk: Hans-Olav Rise

Molaupsulykken var spesiell

Redningsmannskaper fires ned i Sunndalsfjella

Redningmannskap fra Røde Kors Skredgruppe og alpin redningsgruppe ble heist ut fra redningshelikopter og tok seg deretter inn i skredområdet på ski.

Foto: Volda og Ørsta Røde Kors Skredgruppe
Sunndal

Letemannskaper fikk ikke gå inn i rasområdet før politiet mente sikkerheten til redningsmannskapet var ivaretatt.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK
Leitemannskap i Øksendal

Sivilforsvaret og hundefører var i Øksendalen for å bistå dersom politiet mente det var trygt å sende de opp i fjellet for å søke etter de savnede.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Etter at fire menn ikke møtte opp på avtalt møtested mandag, ble de straks meldt savnet av sine turkamerater. Dagen etter meldte politiet at de hadde plukket opp signaler fra utstyret til de savnede, men lensmannen vurderte det som for farlig å gå inn for letemannskap. Onsdag var været og leteforholdene bedre og redningsmannskapene fikk tatt seg frem til skredområdet og hentet ut de fire savnede som alle var omkommet i skredet.

Molaupulykken var omtrent det stikk motsatte, forteller Furseth.

– En person var savnet og seks mann gikk inn for å lete. Alle disse ble tatt av skred. Det var for farlig å gå inn, sier han.

Det kan skje at redningsmannskap også blir tatt av skred i dag, men det er ytterst sjelden, forteller lokalhistorikeren.

– De kan kanskje nesten være for forsiktige, selv om det blir feil å si det. Det er vanskelig å vite hva som er riktig i slike tilfeller. Når en ulykke har skjedd, kan ikke andre liv gå tapt, sier han.

Vurderte hele tiden sikkerheten for redningsmannskapet

Daniel Botnvik, som er leder for Røde Kors Hjelpekorps i Sunndalen, forteller at de hele tiden vurderer sikkerheten når de er ute på redningsoppdrag.

– Det er veldig avhengig av vær og vind. Bare i løpet av mine 10 år i Røde Kors har det blitt mye større fokus på egen sikkerhet. Vi går med skredsøkere på oss stort sett hele tiden. Så hvis ulykken er ute, kan andre finne oss raskt, sier han.

Før de går inn i et område vurderer de alltid i forkant om det har gått skred tidligere, og om det kan gå nye skred før de begir seg inn.

– Vi tar nok større og videre vurderinger når det gjelder sikkerheten til redningsmannskap nå enn tidligere, sier han.

Politiet har siste ord

Til syvende og sist er det politiet som bestemmer over redningsmannskapene i lignende redningsaksjoner.

– De er vår arbeidsgiver i en slik situasjon. Men vi har en del eksperter på feltet som kan sitte med mer kunnskap enn innsatsleder, og da hører innsatsleder som regel på dem som er kjente i området og som er eksperter, sier han.

Johan Arnt Overøye

Operasjonsleder i politiet, Johan Arnt Overøye.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Operasjonsleder ved Sunnmøre politidistrikt, Johan Arnt Overøye, sier at det har skjedd en utvikling når politiet nå er det som bestemmer om man skal gå inn eller ikke.

– Før sendte for eksempel Vegvesenet folk inn i snøkaver midt på natten hvis det hadde gått skred over veiene. Nå tror jeg de har rutiner på at det skal være skredvakt. Det er kommet krav om at man skal se toppen på fjellet, og det skal være trygt for fagfolk, forklarer operasjonslederen.

– Hovedfokus er å redde liv

Overøye har tretti års erfaring i politiet. Han sier at de setter sikkerhet for mannskapene høyt.

– Hovedfokus er å redde liv. Og i det ligger det selvsagt at vi har fokus på hjelpemannskapene. Og det fokuset har ikke blitt mindre i det siste. Dersom vi vurderer eller får råd om at en redningsoperasjon er utrygg, så tar vi rådenen til etterretning og avventer til det endrer seg.

Han forteller at noe så enkelt som vindretning kan være avgjørende.

– Sikt er også veldig viktig. At man har sikt over fjellmassivet som kan true. Slik at man ser revner og skavler.

I tillegg understreker han betydningen av lokale kjentfolk.

– Vi er avhengig av lokalkunnskap fra folk som bor i området og kjenner terrenget. I tillegg er det greit om de har levd noen år. Råd fra de synes jeg er uvurderlig, sier han.