Vil at droneleting etter rådyrbabyer skal bli nasjonal ordning

– Selv om jeg er jeger, så er jeg for dyrevelferd og er en dyrevenn, sier Ruben Oterhals.

Sammen med medhjelperen Mio Dahlberg (11) leter han etter små rådyrkalver i det lange gresset.

Ved hjelp av drone med varmesøkende kamera redder de rådyrene fra å havne i slåmaskinen til bøndene.

– Jeg syns det er gøy å finne de. Da kan vi redde de og få mer rådyr i naturen, sier 11-åringen.

• Marius Malme bruker en kjetting på traktoren for å unngå å gjøre på rådyrkalvene.

Bedrer dyrevelferden

Prosjektet heter «Redd Bambi» og er et samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og bondelaget i Møre og Romsdal. Alle søk etter rådyrene gjøres på frivilligbasis.

– Det er sikkert mange som tror at vi gjør dette fordi vi skal ha flere dyr å skyte på til høsten, men det er ikke sånn det er.

Det sier Monica Malmedal som er daglig leder i NJFF Møre og Romsdal.

– Vi som jakter er opptatte av at vi skal drive ei human jakt, og det at rådyr går tapt i slåmaskinen er ikke en human måte å avlive dyra på.

• I Kristiansund dukket det i mai opp et rådyr med en sofapute i geviret.

Håper det blir nasjonalt

I Møre og Romsdal er det foreløpig bare Averøy og Hustadvika kommune som plukket ut til å være med i prosjektet. Men ifølge Malmedal er det også bønder fra andre kommuner som har tatt kontakt og ønsker å få markene sine undersøkt.

– Vi har ikke kapasitet til å dekke hele fylket. Så vi måtte velge ut to kommuner, og vi valgte da to som har en ganske stor tetthet og bestand av rådyr, sier Malmedal.

Hun forteller at det er flere lokale jeger- og fiskerforeninger med samme type prosjekt flere steder i landet, men at hun ønsker at det skal bli enda større.

– Vi håper på sikt at vi kan få prosjektet til å bli både regionalt og nasjonalt, sier hun.

Hun har også et ønske om at kommunene skal ta eierskap i prosjektet. Blant annet ved å bidra med penger til innkjøp av utstyr.

– Så kan vi i Jeger – og fiskeforeningene bistå med den praktiske delen av prosjektet, sier hun.

• I vinter merket mattilsynet uvanlig stor interesse fra bekymrede folk som vil redde rådyra fra å sulte.

Usikker på om de kan fortsette

Svein Helge Talstad som er bonde, setter pris på at Oterhals og de andre frivillige undersøker markene før han skal slå.

– Det er bra å redde det vi kan. Vi har mange som blir tatt med slåmaskin, og det er ikke bra, sier han.

Hvert år blir rundt 10.000 rådyrkalver drept av slåmaskinen. Malmedal forteller at hensynet til bonden også var en av grunnene til at de ville starte dette prosjektet.

– Det er mange fortvilte bønder som ringer og sier at vi må komme før de skal slå. Det er et forferdelig trist syn å få disse rådyrkyrne inn i slåmaskinen, sier hun.

Etter årets sesong er prøveprosjektet de har hatt i to år over. Malmedal forteller at hun er usikker på hva som vil skje neste år, men at det er ønskelig å fortsette.

– Men vi har ikke kapasitet til å rekke over så mange flere enn det vi har i dag, for da må vi ha flere droner og dronepiloter. Dette koster jo penger, sier hun.

Håper teknologien vil bli bedre

Landbruks- og matminister Geir Pollestad sier det er veldig bra at folk engasjerer seg i å berge små rådyr fra slåmaskinene.

– Det er først og fremst viktig av dyrevelferdshensyn, men det bidrar også til at fôret ikke blir forurenset.

Han håper vi vil se flere slike prosjekter i framtiden. Men Pollestad mener det ikke finnes én felles måte å gjøre dette på, siden landet er mangfoldig.

– Målet må også være at vi får bedre og billigere teknologi slik at bonden i fremtiden i større grad kan gjøre denne jobben selv.