– Folk var hysteriske, og klarte ikke være stille

Da alle andre løp ned til vannet i full panikk, krøp Peter Linge Hessen inn mot hovedbygget på Utøya. Det kan ha reddet livet hans.

Utøya 22. juli

Gjerningsmannen skal ha skutt rundt seg i nærmere halvannen time før han ble stoppet.

Foto: Marius Arnesen / NRK

Møtet var ferdig, men det regnet fortsatt på den idylliske øyen. De aller fleste av de over 600 AUF- medlemmene holdt seg derfor inne i storsalen da Peter Linge Hessen fra Ålesund gikk ut for å legge mobilen sin på ladning.

De første smellene trodde han var fyrverkeri – noen som dro en dum spøk for å skremme vennene etter bomben som gikk av i Oslo. Men så kommer de første folkene løpende.

– De så livredde ut. En kompis ropte at vi måtte springe for livet, forteller han.

Jeg prøvde å svømme på rygg for å se hva som skjedde på øya. Der så jeg 10- 20 kropper som lå blant steinene.

Peter Linge Hessen

Selv om Hessen ikke forsto hva som var i ferd med å skje, løp han etter, for å skjule seg blant trærne.

– Vi tok av alle klær med sterke farger, og prøvde å holde oss så rolig som mulig, forteller han.

Les også:

Dro alene

Men det tok ikke lang tid før skuddene begynte å komme fra ulike steder på øya, og ungdommene skjønte at de ikke var trygge der de var.

– Alle fikk panikk. De klarte ikke være stille. Vi kunne bli oppdaget, forteller han.

På vei nedover hørte jeg folk storme ned til vannet, men jeg så dem aldri svømme ut. Jeg hørte også at gjerningsmannen var der og skjøt.

Peter Linge Hessen

I stedet for å følge gruppen, dro Hessen alene inn til midten. Her visste han at skogen var som tettest.

– De fleste prøvde å komme seg fra midten av øyen. Men jeg ville ikke dit, for jeg visste at der nede hadde jeg ingen fluktmuligheter, forteller han.

Hva som skjedde med resten av gruppen vet han ikke.

Lørdag kveld er 85 personer bekreftet drept.

– Ringte, men klarte ikke prate

Da Hessen var alene i skogen, visste han ingenting om hvem som angrep, eller hvor mange det var.

Han prøvde å ringe politiet, men kom ikke frem.

Peter Linge Hessen

Peter Linge Hessen klarte å komme seg ut i vannet etter at han hadde gjemt seg i skogen i over en time.

Foto: Privat

– Jeg fikk tak i mor, men klarte ikke si noe sammenhengende. Det eneste de skjønte var at der var lyder fra skudd, og at jeg prøvde å gjemme meg.

– Jeg lå og lurte på når han skulle gå tom for ammunisjon, men det skjedde aldri.

Båtene kommer

Etter en time, merket Hessen at det begynte å komme båter nede ved stranden. Forsiktig prøvde han å nærme seg.

– På vei nedover hørte jeg folk storme ned til vannet, men jeg så dem aldri svømme ut. Jeg hørte også at gjerningsmannen var der og skjøt, forteller han.

Alle fikk panikk. De klarte ikke være stille. Vi kunne bli oppdaget

Peter Linge Hessen


Han tok en annen vei, og kom seg ned til vannet etter at gjerningsmannen var gått videre. Der tok han av seg alle klærne han hadde igjen på kroppen, og ga seg til å svømme ut til en gruppe som allerede lå i vannet.

– Jeg prøvde å svømme på rygg for å se hva som skjedde på øya. Der så jeg 10- 20 kropper som lå blant steinene. De beveget seg ikke. Jeg visste ikke om de gjemte seg, eller var døde. Det vet jeg fortsatt ikke.

Les også:

– Klarte nesten ikke holde seg flytende

Da han kom ut til vennene, fant han ut at mange hadde ligget ute i en times tid, og var alvorlig nedkjølte.

– Noen begynte å få store problemer med å holde seg flytende, til tross for at de hadde ulike flytelement som folk hadde kastet ut, forteller han.

Førstehjelp på brygge utenfor Utøya

Ungdommene som kom seg fra Utøya ble sendt til sykehus.

Foto: Kim Erlandsen

Hessen forteller at båtene først tok opp de som hadde størst problem. Til slutt ble han selv hentet i en liten, rød jolle.

– I det vi blir plukket opp hører vi lyder fra stranden. Vi får beskjed om å holde hodet nede til vi var kommet langt fra stranden. De var åpenbart livredde for det som skjedde på øyen, sier han.

Fikk ikke kontakt

Da Hessen kom i land, rakk han akkurat ringe foreldrene sine før han ble fraktet til sykehus.

Etter det tok det flere timer før han igjen fikk tak i telefon.

– Jeg vet fortsatt ikke om vennene mine lever eller ikke. De fleste la jo igjen mobilen på stranden, eller fikk den ødelagt når de la ut på svøm, sier han.