Nye klatresenter satser mer på bredde enn på høyde

Kameratgjengen sitter og delvis mumler seg imellom, delvis roper opp til Noel som dingler oppi veggen.

– Strekk! Ut der, nei dette klarer du ikke!

Han klarer det ikke, og faller.

Myk landing, slapp applaus, nå er det Martin sin tur. Litt kalk på hendene, bare.

– Han klarer det i hvert fall ikke!

Alle ler.

Juleferie med gutta

På Moldes klatresenter Moldeveggen har kompisene samla seg på juleferie. Nesten alle har flytta ut fra hjembyen for studier, og klatrehallen er et naturlig sted å møtes igjen i ferien.

Helst ved buldreveggen, det er mest sosialt.

Klatring uten tau

Buldring har i løpet av de siste årene vokst enormt både i popularitet og i tilgjengelighet.

Fra å være en sær, risikofylt og svært utilgjengelig sport forbeholdt de mest vågale blant oss, har klatring i løpet av få tiår blitt en av de mest tilgjengelige aktivitetene vi har.

Der klatreren før var en beinhard skikkelse med et utilslørt ønske om å leve tilbaketrukket i fjellet, kan en klatrer i dag være en skravlende, joggebuksekledd type omgitt av venner i et trygt, varmt lokale.

Dagens klatrer kan til og med ha høydeskrekk.

Grunnen til denne avmytifiseringen er alle klatresentrene som dukker opp rundt omkring i landet vårt. I tillegg til at klatresporten i veldig stor grad har flyttet inn i tørre, varme lokaler som er lett tilgjengelig for folk flest, har de nyeste anleggene også viet stadig større areal til lave buldrevegger.

Et av de nye sentrene som er under planlegging skal ligge helt nede i fjøresteinene i Molde.

Gigantanlegg i liten by

Romsdal Tindegruppe planlegger nå et enormt klatresenter på 2500 kvadratmeter, som skal stå klart i 2022. Planen er å sette av veldig store deler av arealet til buldring og lavterskelaktiviteter.

Eivind Nordeide er daglig leder i Moldeveggen. Han er også prosjektleder for det nye senteret, og sier de tilrettelegger for et større publikum.

– Når du bygger et så stort senter på en så liten plass som Molde, så må du bygge noe som favner mange.

Og sørge for godt besøk. For klatring kan være god business.

På denne måten kan de utvide og lage et bedre anlegg for de etablerte klatrerne, samtidig som de skaper et nytt tilbud for uinnvidde. Disse to gruppene kan med andre ord leve litt av hverandre.

Enorm økning

Klatresporten har blitt en brei og tilgjengelig sport her i Norge over de siste 15 årene, med en klar økning den siste tida. I 2019 hadde Norges Klatreforbund en vekst på 18 prosent.

Klatreverket i Oslo åpnet i 2006, og betraktes som det første senteret i Norge som henvendte seg ut til et større publikum. De fleste anlegg på den tida var drevet av og for egne klatreklubber.

Dagens klatresenter er ofte initiert av lokale klatreklubber, men de henvender seg bredere av to grunner. Den ene er rekruttering, jo flere som fatter interessen for klatring, jo flere potensielle medlemmer kan klubbene få.

Den andre grunnen er kommersiell. Det er flere som benytter seg av lavterskeltilbudet. Og av kafeene og oppholdsplassene som ofte følger med.

Ettersom buldring har blitt slik en publikumsvinner, har det også dukket opp egne senter helt uten tauvegger. En av disse ligger i Ålesund.

Terskelen på bunn

Buldrehallen i Ålesund er inne i sitt femte år, og Marius Erstad som er daglig leder her, sier det har kommet veldig mange nye klatrere i byen etter at de åpna.

– Alle hindringer er fjernet. Du kan leie deg et par sko til 50 kroner, komme som du er, så er du i gang. Terskelen er helt nede på bunn. Det er som å ta på seg et par sko og gå seg en tur.