Taxisjåfør betaler ti ganger mer skatt enn gigantskipet

Bedriftene og personene som tjener best, skal bidra mest. Det er grunntanken i det norske skattesystemet.

Politikerne har likevel gitt rederiene egne, sjenerøse skatteregler. Ordningen skal hindre at skip flagges ut fra Norge til land med lavere skatt.

Spesialreglene gjør at norske rederier knapt betaler skatt på milliarder i driftsoverskudd.

I Bergen ruver offshoreskipet «Loke Viking» over båter og turister på kaikanten. Når det ikke ligger i havn, gjør det oppdrag for oljeselskapene. Og når det går godt i oljenæringen, er slike skip ofte svært innbringende for eierne.

Skatteregningen er derimot den samme, uansett hva skipet tjener: 9882 kroner i året.

Det er bare en brøkdel av det vanlige lønnsmottakere skatter, som for eksempel taxisjåfør Jan Atle Bognøy. Han sto parkert like ved «Loke Viking» på kaia i Bergen.

– Jeg vil jo tro at skipet har et mye høyere overskudd enn det jeg har av min lønn. Det er gjerne litt skjeve skatteregler her i landet, sier han.

En vanlig taxisjåfør betaler cirka 100.000 kroner i skatt av lønnen i året.

– Hva tenker du når du ser hva du betaler i skatt?

– Jeg vet at skatt trengs i dette landet. Jeg ser gjennom yrket mitt hva ting koster, som med offentlig kjøring for både kommuner og stat, svarer Bognøy.

Hvorfor skatter en taxisjåfør ti ganger mer enn et stort skip?

Vil fjerne ordningen

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har invitert partiene på Stortinget til en skattekommisjon. Målet er et mer effektivt og stabilt skattesystem.

Flere av Norges fremste skatteeksperter mener den lukrative skatteordningen for rederiene bør avvikles. I 2022 ledet økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU det regjeringsoppnevnte skatteutvalget.

I rapporten utvalget leverte til Finansdepartementet, var én av anbefalingene å stryke rederiskatteordningen.

– Det er uheldig at vi har en næring som slipper å betale den skatten andre bedrifter må betale, sier Torvik.

Viking Supply Ships har seks skip. De hadde 40 millioner kroner i overskudd i fjor. Av dette betalte de 60.000 kroner i rederiskatt.

Men i mange år slet rederiet, i likhet med resten av offshoreflåten, med høye tap. Store investeringer i skip før oljepriskrisen, gjorde at det var for mange skip da oppdragene tørket opp.

Torvik sier rederiskatten gjør at pengene og arbeidskraften går dit skatten er lavest og ikke dit nytten er høyest.

– Når det blir knapphet på ressursene, må vi ha like betingelser for næringene og ikke ha en næring som har særvilkår skattemessig, fortsetter økonomiprofessoren.

Norges Rederiforbund har i mange år kjempet for å beskytte rederiskatten.

– Den maritime næringa er utrolig viktig for Norge, og vi konkurrerer i en internasjonal verden. De landene som har stor maritim aktivitet, har denne type skatteordninger, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide.

Holdes hemmelig

Rederiskatteordningen gjelder kun skipene som konkurrerer internasjonalt.

På bildet under er «Loke Viking», som betaler rederiskatt. Ved siden er «Beffen». Den grønne og røde passasjerferga går frem og tilbake i Bergen havn. Den betaler skatt som andre selskaper i Norge.

I 2023 betalte 775 selskaper rederiskatt. NRK har spurt Skatteetaten hvilke selskaper dette gjelder.

Skatteetaten avslo NRKs innsynskrav, fordi politikerne har bestemt at disse opplysningene er taushetsbelagt.

Går glipp av milliardinntekter

Hvor mye koster det samfunnet at 775 selskaper har en spesialskatt?

For å finne prislappen har Finansdepartementet regnet ut hva rederiene ville skattet i fjor med vanlig selskapsskatt.

Svaret var 7,3 milliarder kroner mer.

Søylen til høyre i grafen under viser til sammenligning de 70 millionene som ble betalt i rederiskatt i 2023.

Rederiforbundet mener statens inntekter ikke ville blitt særlig høyere hvis rederiskatten ble fjernet.

– De 7 milliardene ville aldri kommet inn, for da måtte dessverre næringen funnet andre land og andre muligheter, sier Hareide.

– Er det realistisk å tro at mange norske rederiselskaper hadde flagga ut hvis de måtte betale mer i skatt?

– I en næring med så tøff internasjonal konkurranse, vet vi at det ikke er håndterbart å ha andre rammebetingelser enn de vi konkurrerer med. Det ville nok fått betydning, svarer Hareide.

NRK har spurt Viking Supply Ships om hvilken betydning rederiskatten har for at skipene deres er registeret i Norge. Utover å bekrefte tallene i denne saken, har de ingen kommentarer, skriver CEO Trond Myklebust, til NRK.

Viking Supply Ships hovedeier er Christen Sveaas investeringsselskap, Kistefos.

Sveaas er Norges 15. rikeste mann, ifølge Kapital. På Kapitals liste av de med størst formuer, er 18 av de 100 rikeste redere.

– En illusjon å tro

For at sikre at selskaper bidrar med skatt, har flere land innført en såkalt suppleringsskatt. Den skal sikre en minimumsskatt.

– Skipsfartsbeskatningen blir høyere for offshorerederi enn dagens rederibeskatning. Men det er litt for tidlig å fastslå konsekvensen, sier Hareide.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik er tydelig på hva det betyr når rederiene får lavere skatteregning enn andre.

– Når noen får særvilkår og betaler lavere skatt enn andre, er det en illusjon å tro at ingen må betale prisen for det. Og det er resten av samfunnet, sier han.