Alt du bør du vite om livmorhalskreft

TV2-programmet Norge bak fasaden sendte nylig en episode om livmorhalskreft, hvor det kom frem at flere celleprøver ikke viser riktig resultat.

Det førte til at mange gynekologer ble nedringt av bekymra jenter og kvinner.

Mandag kveld kunne leserne stille sine spørsmål om livmorhalskreft. Se alle spørsmålene og hva ekspertene svarte nederst i saken:

Her får du våre eksperter sine svar på noen av de vanligste spørsmålene:

Hva er livmorhalskreft og celleforandringer?

Kreft kan ramme alle organer og alle mennesker. Noen kreftformer er hissige og vokser raskt. Mens andre ligger i ro, og vokser veldig sakte.

For å sjekke om du har livmorhalskreft ønsker legen å sjekke deg for celleforandringer, eller HPV-virus som kan føre til celleforandringer. Dette omtales også som livmorhalsprogrammet, og er et av våre tre screeningprogram for å oppdage kreft tidlig.

Celleforandringer er unormale celler. Slike unormale celler kan i noen tilfeller utvikle seg til å bli livmorhalskreft. Men for de fleste går dette over av seg selv, uten at du har oppdaget det.

Hva er en celleprøve?

Celleprøve er en prøve man tar fra underlivet. Den viser om du har en eller annen form for celleforandring eller om du har HPV-virus. Den er ganske enkel og kjapp å ta.

Hvorfor får man celleforandringer?

HPV-virus er et vanlig virus som overføres ved seksuell omgang, hovedsakelig av samleie.

Dette viruset klarer kroppen å kvitte seg med selv. Men i noen tilfeller fører det til langvarig infeksjon, som kan gi alvorlige celleforandringer.

Hvis du får alvorlige celleforandringer kan det behandles av en gynekolog.

Er celleforandringer livmorhalskreft?

Nei, det er det ikke. Over ni av ti tilfeller går celleforandringer over av seg selv.

Grunnen til at man tar celleprøver er for å kontrollere/avdekke at man ikke har alvorlige celleforandringer som kan øke risikoen for kreft.

Hvorfor er det bare de over 25 år som tar celleprøve?

Det er fordi mange kvinner under 25 år har celleforandringer eller HPV infeksjon som vanligvis er helt ufarlige. De går ofte over av seg selv.

Det å ta celleprøve av yngre kvinner vil vanligvis føre til unødvendig behandling

– Risikoen for å få livmorhalskreft når man er under 25 er veldig liten – det er under 5 kvinner i året som opplever det. Sannsynligheten for å klare å fange opp og forebygge akkurat disse tilfellene er dermed også lav, sier Elisabeth Jakobsen.

Men hvis du kjenner på symptomer så skal du kontakte fastlegen din og få sjekket det uansett hvor gammel du er, anbefaler ekspertene.

Hvilke symptomer burde man se etter?

Symptomer som illeluktende utflod, kraftige smerter eller store blødninger kan være tegn på livmorhalskreft. Kontakt fastlegen din for eventuelt videre behandling.

Trenger man å ta celleprøve hvis man ikke har symptomer?

Det er litt av poenget med screeningprogrammet. Vi tester friske mennesker for å oppdage sykdom eller forstadier til sykdom, før man får symptomer. Så svaret er ja, man bør ta celleprøve jevnlig uansett, forklarer ekspertene og fortsetter:

Screeningprogrammet hjelper oss med å fange opp de som absolutt ikke har symptomer, og da må vi teste ganske mange som er friske.

Det oppfordres til at man tester seg i den tidsperioden man får beskjed fra kreftregisteret. Det er det som gjør at livmorhalsprogrammet viser til å kunne forebygge opptil 700 krefttilfeller gjennom året.

Hvorfor tester man seg ikke oftere?

Det tar opptil ti år før en celleforandring utvikler seg til kreft. Det er blitt gjort en vurdering av hvor ofte en slik prøve bør tas. Syklusen her med celleprøve hvert tredje år er hensiktsmessig for å klare å oppdage disse celleforandringene tidlig nok til at det kan forandres.

Etter 1. juli i 2023 skal kvinner fra 25 år til 69 år først testes med en HPV-test. Dette er en mer effektiv test for å oppdage forstadium til livmorhalskreft, sammenlignet med livmorhalsprøven. HPV-testen skal tas hvert femte år.

Jeg har tatt HPV-vaksinen, trenger jeg å teste meg da?

Det er viktig å tenke at den ene ikke utelukker den andre. Ingen vaksiner er 100 prosent beskyttende, og det finnes mange HPV-varianter som ikke er dekket av noen vaksine.

Det er noen HPV-varianter som vaksinen ikke fungerer på. Derfor er det viktig å være med i screeningprogrammet, og teste seg når man får dette brevet fra kreftregisteret.

Kan det hende at prøvesvarene blir feil?

Hvert år er det over 90 000 kvinner i alderen 25–33 år som tar en celleprøve.

14 av 90 000 får en normal celleprøve, men utvikler likevel kreft innen tre og et halvt år.

Mange har fått et bilde av at det er en feilmargin på 50 prosent, men det stemmer ikke. Man vet ikke hvor mange prøver som er feiltolket.

Feilmarginen for alle aldersgrupper i livmorhalsprogrammet er 0,01 prosent, så det er en veldig liten feilmargin i programmet.

Risikoen for falske positive er ikke så stor – har man oppdaget unormale celler i prøven, så stemmer det som regel.

Utfordringen er at veldig mange celleforandringer etter hvert går over av seg selv, men siden vi ikke kan vite akkurat hvilke, så er det en del kvinner som blir behandlet uten at de egentlig hadde trengt det, forteller Elisabeth Jakobsen.

Bør jeg ta HPV-vaksinen etter å ha blitt konisert?

På spørsmål om man bør ta HPV-vaksinen selv om man har blitt konisert, svarer Camilla Jøsok følgende:

– Du kan ta HPV-vaksinen selv om du har hatt en HPV infeksjon og celleforandringer tidligere. Studier har vist at kvinner som har blitt konisert har redusert risiko for tilbakefall av celleforandringer dersom de tar HPV-vaksine.

Er det forskjell på celleforandring i livmorhula kontra livmorhalsen?

Ekspert Marianne Natvik forklarer at dette er to ulike sykdommer. Celleforandringer i livmorhalsen er knyttet til HPV-virus i 99 % av tilfellene. Celleforandringer i livmorhulen og livmorkreft har ikke denne koblingen.

– Livmorhalsprogrammet følger opp celleforandringer knyttet til livmorhalsen, der celleforandringer kan fanges opp og behandles før det utvikler seg kreft.

Livmorkreft har en annen utvikling uten slike forstadier og vi har ikke screeningprogram for denne krefttypen.

Svarte leserne

Under fanen «alle» ser du spørsmålene som fikk svar.