Dette vindskeive lerketreet skal bli en båt

To menn ser med kjennerblikk på skogen, nikker og er enige. Det må bli dette treet.

– Jeg tror dette kan brukes til dekksbjelke eller spant, sier båtbygger Lars Marius Leine.

Tømmeret skal bli emner til den nye bankskøyta som skal bygges i Ålesund.
Prosjektet er finansiert av Kjell Holms stiftelse og båten skal bygges midt i Ålesund sentrum.

Når Ålesund sommeren 2015 blir vertsby for Tall ships race, blir bygginga en attraksjonen i byen. Sjøsettinga av skøyta skjer høsten 2015.
Etter det blir den en del av Fiskerimuseet, eid av stiftelsen Sunnmøre Museum.

Bygger en nøyaktig kopi

Det er derfor museet tillater at det felles tømmer som ikke er vindfall. Nå får museet sin egen skøyte, med deler av materialet fra egen skog. Å finne riktige emner er en kunst, men Lars Marius Leine vet hva han leter etter. I arkivet til det norske Veritas er det funnet en nøyaktig opptegnelse av materialet som var brukt til å bygge ei bankskøyte i 1890.

– Vi skal bygge en replika, dvs en nøyaktig kopi, så det er viktig at alt blir gjort riktig, sier han.

På Ålesunds museum står allerede en modell av bankskøyta, gitt i gave av Anders Pedersen i anledning Ålesunds 150 års jubileum i 1998.

Sunnmørske eventyr

Men nå kommer altså ei fullskala skøyte til fiskeribyen Ålesund. Denne båttypen representerer nemlig starten på det sunnmørske fiskerieventyret. Tidligere hadde fiskerne hatt åpne båter, med denne større båten som også hadde dekk, kunne fiskerne komme lenger ut og fiske på de store bankene.

Lars Marius Leine er svært glad for å få være med på prosjektet. 30 åringen er utdanna båtbygger, en sjelden fagkunnskap i våre dager.

– Jeg kan ikke alt, men kommer til å vite mye mer når vi er ferdige, sier han.
Ikke minst vet han mye mer om å finne de riktige materialene.

Folk har mista kunnskapen

Når alt tømmeret er funnet, blir det saga til litt grovt på et sagbruk i distriktet, deretter blir det finsagd på byggeplassen på Prestebrygga i Ålesund der bygginga tar til utpå våren. Byggeansvaret for båten er lagt til Hardanger Fatøyvernsenter som har Norges fremste eksperter på de gamle trebåtene.

– I gamle dager visste folk akkurat hvor i skogen det sto trær som passet til spant eller dekk og mast, sier han.

Nå har folk mista den kunnskapen, og vi må leite for å finne de rette, sier Leine. Han forsikrer om at det går bra. I Sula kommune har de blant anna funnet store røtter med riktig vinkel for å brukes inni kjølen på båten.