Torbjørn Røe Isaksen (H) har helt klart en agenda når han maner til mer lesing for og med barn. På de nasjonale prøvene scorer 27 prosent av guttene på 5. trinn på det laveste nivået i lesing, mens dette gjelder 21 prosent av jentene. Generelt ligger Norge litt over middels på lesenivået på PISA-undersøkelsene.
– Men det er ikke hovedgrunnen. Det viktigste er at lesing er fint og gøy. Dessuten er det å lese sammen en anledning for foreldre og barn til å ha en god stund sammen, sier Røe Isaksen til NTB.
Han påpeker at lesing er et bra alternativ til utendørsaktiviteter når det er dårlig vær.
- Les også:
Nøkkelen
Lesing er også nøkkelen til deltakelse i samfunnet. På mange områder, der dørene før var åpne for alle, er lesing i dag blitt nødvendig for å få innpass.
Torbjørn Røe Isaksen påpeker at lesing er et bra alternativ til utendørsaktiviteter når det er dårlig vær.
Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix– Kravene til leseferdigheter er hevet på arbeidsmarkedet og for å kunne delta i og forstå samfunnsdebatten. Men det er viktig å signalisere til barn at lesing ikke er en byrde og et pliktløp, noe man dropper i ferien, sier Røe Isaksen.
Forskning viser en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barns prestasjoner på skolen, men det er ikke en genetisk sammenheng, det handler om innstilling til å lese for barna, lese selv og lese sammen:
– Foreldre er rollemodeller, det de gjør hjemme er like viktig som sosioøkonomiske variabler som utdanning og jobbstatus. Ser barn foreldre lese, vil de også lese. Det behøver ikke være Dostojevskij, man kan fint lese Donald.
Bonusen
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ligger under Universitetet i Stavanger. Dosent Egil Gabrielsen ved Lesesenteret påpeker at lesing er hjernetrim. Som med annen trening er det sunt og krever kontinuerlig vedlikehold:
– Det er viktig å lese mye og å utvikle seg, også for voksne. Norske voksne har i snitt bra leseferdigheter. I likhet med voksne i andre deltakerland leser vi best fram til vi er rundt 45 år. Men så går det nedover, trolig fordi folk av ulike årsaker leser mindre, sier han.
Bonusen med å lese for og med barn er dermed mer enn kos og nærhet: Det er bra for voksne hjerner også.
Skremmende
Lesesenteret har ansvaret for en annen internasjonal leseferdighetstest for 4. og 5.-klassinger, PIRLS, som startet i 2001 og gjennomføres hvert femte år.
– Leseresultatene i 2001 og 2006 var like skuffende som resultatene fra PISA, sett med norske øyne. Vi liker ikke å være gjennomsnittlige når vi har trodd at vi har hatt verdens beste skole, sier Gabrielsen.
PIRLS-undersøkelsen 2011 viste en signifikant framgang for lesenivået hos elevene i Norge. Resultatene fra 2016 er først klare neste år, da for første gang også med resultater for elektronisk lesing.
Røe Isaksen tør ikke svare på om lesing fra bok, avis og blader er bedre enn lesing fra skjerm:
– Det har jeg ikke peiling på, sier kunnskapsministeren.
– Jeg tipper det ikke er store forskjellen. Men når det er så viktig at barn ser voksne lese, så er kanskje den tradisjonelle boka best. Barn tenker nok ikke at foreldrene leser nettbok om de sitter og skroller på mobilen. Og ser de voksne plukke opp en bok, gjør de også det.
