I løpet av de siste tre årene har antall søkere på fiskelinjer ved videregående skoler i landet mer enn doblet seg. For tiendeklassingen Martin Storøy betyr det at framtida som fisker står på spill.
– Drømmen min er å bli fisker, men jeg vet ikke om karakterene mine er gode nok.
Martin Storøy vil gå i sin bestefars og onkels fotspor. Etter å ha vært med på fisketur på sjarken med dem er det nå naturbrukslinja og fiske og fangst ved Herøy videregående skole som er det neste naturlige steget. Der er det stor kamp om plassene.
I fjor var nedre karakterkrav for å komme inn 3,5. For å komme inn på fiske og fangst andreåret trengte man 4 i snitt.
Det er ikke lønna som lokker Martin Storøy (15) mot fiskeryrket. Herøygutten har «saltvann i blodet» og har vært med både bestefar og onkel på fiske tidligere.
Foto: Nils-Atle Sundnes / NRKFor Martin Storøy er en arbeidshverdag der han får drive med noe han liker og noe han brenner for det viktigste.
– Lønna betyr veldig lite for meg. Jeg vil bli fisker fordi dette er noe jeg interesserer meg for, slår han fast.
Gjennomsnittsfiskeren har for ordens skyld en bruttoinntekt på hele 892 000 kroner ifølge tall fra SSB.
Går glipp av motiverte kandidater
– Du kan være en god praktiker selv om du ikke er skoleflink, mener Odd Kristian Dahle, informasjonsleder i Fiskebåt.
Dahle forteller at det er gledelig at fiskeryrket har fått en bedre status og at utdanningen har blitt så populær blant unge i dag, men at medaljen har en bakside.
– Det er grunn til å tro at man mister mange gode og motiverte kandidater til fiskeryrket på grunn av kravene man må innfri i dag, sier Dahle og understreker samtidig at man kan være skoleflink òg være en god kandidat for fiskeryrket.
Odd Kristian Dahle, informasjonsleder i Fiskebåt, mener det er viktig at elevene får testet livet på sjøen tidlig i skoleløpet.
Foto: CF Wesenberg / FiskebåtHan mistenker at mange av de som nå fyller disse klassene vil ha ambisjoner om å bli styrmann, skipper eller fylle andre arbeidsplasser i fiskenæringen.
Klare over problemet
Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for videregående opplæring i fylket. De svarer i en e-post at problemstillingen rundt de høye karakterkravene på praktiske linjer er noe de har jobbet mye med de siste årene.
Kompetansesjef Kariann Dimmen Flovikholm forteller videre at de gjerne vil ta inn elever på andre grunnlag.
Hun forteller at de har sendt en henvendelse om at de ønsker å ta inn elever på grunnlag av ferdigheter, inntaksprøve eller intervju som et pilotprosjekt.
Utdanningsdirektoratet har ikke svart fylkeskommunen enda.
Håper det holder
Selv om det er krig om plassene har ikke Martin mistet troa på å komme inn på førstevalget sitt.
– Jeg har ikke de beste karakterene, men jeg håper de er gode nok, sier unggutten.
Både Martin Storøy (t.h.) og kompisen Samuel Haugen ser fram mot en skolehverdag som er preget av praktisk undervisning. Haugen vurderte lenge fiske og fangst, men søkte til slutt idrettslinja.
Foto: Nils-Atle Sundnes / NRKHan legger til at han forstår at systemet er slik at det må avgjøres på karakterer når det er for mange søkere, men at det likevel kan føles litt urettferdig. Aller helst skulle 15-åringen ønske at det var andre kriterier for opptak.
– Tror du at du hadde kommet inn om det var en opptaksprøve?
– Ja, det tror jeg.
Søknadsfristen for videregående opplæring er den 1. mars og elever over hele landet venter spent på svaret som kommer i løpet av sommeren.
