Fant bypissoaret under brosteinen

Hopp til innhold

– Vi var ikke klar over at dette var i så god stand. Dette kom som en overraskelse sier avdelingsingeniør Steven Bendal i Ålesund kommune.

Overraskelsen han snakker om er det gamle bypissoaret på St. Olavs-plass, i hjerte av Ålesund. På 40-50-60 og 70-tallet et kjærkomment, men til tider illeluktende element i by-kjerna.

Ifølge Bendal var dette en kjærkomment tilbud i by-kjerna. Dette var før kommunens strenge utslippskrav. Ifølge tidsvitner var det floa som tok jobben med å vaske pissoaret to ganger i døgnet.

– Hehe. Denne husker jeg godt, humrer lokalhistoriker Ole M. Ellefsen ved Ålesunds Museum.

– Rett over gata er Gjestestova. Der var det kamp om vindusplassene vinterstid for å se når fulle fiskere skulle ned trappa til pissoaret. Det var mer enn en fisker som fikk skinka mørbanka vinterstid. Det var vanskelig nok å komme seg ned i edru tilstand, og det ble ikke lettere om en var litt på druen, forteller Ellefsen.

Pissoaret var i hovedsak tiltenkt alle fiskerne som lå i båtene ved kaia. Et lignende pissoar fant en ved Stallane på Utstillingsplassen.

– Det er liten tvil om at dette var en kargreie. Den dama som våget seg ned der var ualminnelig modig, humrer Ellefsen.

Selve kaia ble bygd rundt 1915. Ellefsen er usikker på når selve pissoaret kom på plass. Byhistorikeren synes det er artig at gamle minner dukker opp når en graver i bygatene.

– Veldig artig at trappa og deler av pissoaret er intakt. Det hadde jeg ikke regnet med. Det er jo en attraksjon dette også. En del av byhistoria som ikke er prangende og stor. Dette er et hverdagsminne og en folkelig del av historia, sier Ellefsen.

Fylt igjen på 70-tallet

Store deler av Ålesund sentrum ligger på utfylt steinmasse. I gamle dager lå pissoaret i forbindelse med kaikanten.

Men alt ble fylt igjen i forbindelse med bygging av et parkeringshus i 1975.

Nå er gamle minner igjen blitt synlig.

– Området vil bli tildekt igjen. Men vi vil bevare den gamle kaikanten med pissoartrapp det som er igjen av pissoarrommet. Da kan en, om en ønsker det, grave det frem igjen om femti år, sier Bendal.