Min mor fortalte eventyr ved hjelp av pianoet, og lærte meg også å spille, forteller Hilde Marie Kjersem fra Ålesund.
I en familie som hun beskriver som over middels musikkinteressert vokste den talentfulle 27-åringen opp med å skrive sanger til bamsen Tigergutt.
Etter hvert måtte bamsen vike for skoleoppsetninger, og til slutt havnet Kjersem på Jazzlinja på Musikkhøgskolen der hun lærte seg komposisjon i tillegg til å ha sang som hovedinstrument.
Ikke bare sang
Hilde Marie Kjersem fra Ålesund gir ut ny plate.
Foto: Holm, Morten / SCANPIX- Jeg har ikke følt at det bare er sang som utgjør mitt uttrykk. Jeg er mer musiker enn sanger, mener Kjersem.
Den tradisjonelle syngedamerollen virker for smal for Ålesund-jenta som riktignok har en varm og voksen jazzvokal. Men i 2004 ga hun ut platen Red Shoes Diary med Tub Quartet, som var mer ren jazz.
Etterpå var Hilde Marie lysten på mer alburom.
- Det føltes feil etterpå. Jeg var låst i det jeg hadde lært på musikkhøyskolen, og brukte en del tid på å få av meg alt det innlærte derfra.
Resultatet av avlæringsprosessen er blitt den spennende og eksentriske soloplaten A Killer For That Ache. Det høres schizofrent og knirkete ut, men framfor alt vakkert.
For mange stormer
Det er bare for mange stormer som herjer i meg. Det blir litt mye på en gang, også blir jeg fort lei av ting.
Selv om den er spilt inn med drevne musikere i studioet Is It Art? i Sverige, er platen komponert hjemme i hennes eget studio.
- Ofte er sangene et resultat av at jeg sitter og prøver for hardt. Så forsøker jeg bare en lyd eller noe som virker helt teit, og så funker det faktisk.
Inspirasjonen til å lage musikk finner hun i det meste, kanskje en banjolyd eller en cowboyfilm. Selv liker hun å trekke fram navn på andre eksentrikere som regissørene David Lynch og Tim Burton for å beskrive musikken sin.
- Man finner nok ikke nødvendigvis igjen et punkt i musikken hvor jeg har blitt inspirert av David Lynch. Men Lynch har en helt egen evne til å skape en merkelig uhåndgripelig stemning, der ting kan være både vakkert og grotesk på en gang. Og Tim Burton har jo det humoristiske i tillegg.
Substitutt
I sommer har hun vært rundt og spredd sitt uhåndgripelige og eksentrisk vakre budskap på jazzfestivaler rundt om i landet. Men som hør og bør for en som ikke vil være sjangerbundet til jazzen har det blitt plass til en konsert på en rockefestival også, under årets Trænafestival.
Men det offisielle plateslippet blir i kjente omgivelser på Oslo Jazzfestival den 14. august. Da står Hilde Marie Kjersem med et sju manns stort orkester og forsøker og gjenskape sammensuriumet av komposisjoner og arrangementer på A Killer For That Ache.
Det er ikke alt som er mulig å gjenskape, men vi finner en ordning på det.
Apropos platen. Finnes det noen rød tråd?
Det finnes nok mer en sammenheng mellom låtene for meg enn det gjør for noen andre. At andre skal bli noe visere av å høre på den har jeg aldri ment. Det tror jeg ingen har noe godt av.
