Disse jentene går for gjenbruk fra 1800-tallet

Tømmerhuset Severinbrauta ligger ensomt til i naturskjønne omgivelser i bygda Eidsdal på Sunnmøre. Få visste at Nelly Veiberg etterlot seg en kulturhistorisk skatt da hun døde i 1995.

• Les også: Mer gjenbruk av møbler og klær

Klær, filler og garn var sirlig plassert fra gulv til tak inne i det vesle tømmerhuset. Helt siden familien startet livet sitt på denne husmannsplassen på slutten av 1800-tallet ble nesten alt tatt vare på. Idealet var gjenbruk og selvberging.

Gjenbruk går igjen som en grønn tråd gjennom Eidsdal. Sju jenter ved ungdomsskolen i bygda har sammen med andre sterke kvinner valgt å gjenoppleve stoffene som Nelly nektet å kaste.

Nytt liv

Ingvill Hansen Nystad, prosjektleder for Grøn Bygd, er en av de sterke kvinnene som ønsker å finne miljøvennlige vinklinger på bygdelivet.

– Nøysomhet, gjenbruk og kreativitet har fulgt mennesket i alle tider. Kvinnene som bodde her tok vare på enorme mengder, sier Nystad.

Det er som om tiden har stått stille her. Ingenting har blitt modernisert. Samfunnet rundt har endra seg dramatisk fra 1870 til nå – men Severinbrauta forble den samme.

Denne uka ble Severinbrauta scene da sterke bygdekvinner, drakthistorikeren Heidi Kverndokk, fotograf Ingeborg Refsnes og frisører arrangerte en historisk motefotografering.

Ivrig fotograf

De sju jentene fikk boltre seg i flotte mønstre og bærekraftig tekstil.

– Det er veldig spennende og lærerikt. Jeg har lært mye om redesign og gjenbruk. Det er miljøvennlig og man kan lage veldig mye kult av gamle ting, forteller niendeklassingen Sara Nilsen.

Målet er å formidle kunnskap om hvordan generasjoner før oss tok vare på de ressursene som var til rådighet. De sju jentene, som er elever ved sømlinja på ungdomsskolen, fikk frie tøyler og tilgang på Nellys store samling.

Fotografen Ingeborg Refsnes klødde i fingrene etter å begynne fotograferingen av jentene på den vakre gården.

Gjennom de grove treveggene hører man fuglekvitter og det deilige sollyset siver inn gjennom de gamle vinduene. Et mekka for en ivrig fotograf. En av grunnene til at hun ville bli med på dette prosjektet var at ungdom får et mer bevisst forhold til gjenbruk.

– Den grønne filosofien lokket meg med – det at ungdommene får vite mer om kvinnene som bodde og klarte å bruke de samme klærne gjennom hele 1900-tallet, sier Refsnes.

Slik blir du mer miljøvennlig

Leder for Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, synes det er topp at jentene fra Eidsdal utnytter de gamle plaggene.

– Det er veldig bra at unge er kreative og finner andre måter å skaffe seg klær på. Jeg tror at flere unge er bevisste på dette nå på grunn av økt fokus på tekstilbransjen. Arbeidsplassene i denne bransjen er ikke spesielt gode – og det er det ikke forlokkende å bidra til, forteller han.

– Hva kan vi gjøre for å kle oss mer miljøvennlig?

– Unngå å let etter de billigste plaggene, kjøp klær som varer og utnytt bruktbutikkene. Vi kjøper dobbelt så mye klær nå som for tjue år siden – det skaper et enormt miljøproblem, sier Hermstad.