Hopp til innhold

- Barna må få konkurrere, men..

- Ta ikke fra barna konkurransen i idretten, sier høyskolelektor Oskar Solenes ved Høyskolen i Molde. Men gjør ikke konkurransen til det viktigste.

Tinestafett på Molde idrettspark

Både leik og konkurranse for barna og ungdommene som var med på årets Tinestafett på Molde idrettspark.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Spenninga mellom leik og konkurranse er ikke av ny dato. Den har vært der så lenge vi har organisert barn inn i den frivillige idretten, sier Oskar Solenes.
Han forsvarte onsdag doktoravhandlinga si om barneidrett ved Norges Idrettshøyskole.

Barneidretten i historisk perspektiv

Oskar Solenes

Høgskolelektor Oskar Solenes har forsvart doktoravhandling om barneidrett, talentjakt og leik.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Solenes har sett på barneidretten historisk – fra 1920-åra og fram til 1976.

- På den ene sida leter man etter den neste olympiske vinneren blant de unge talentfulle barna. På den andre siden hvordan idretten kan bidra til bedre helse blant barna – spesielt de dannede unge guttene, slik det var i 20- og 30-åra. Legevitenskapen hadde definert barnekroppen som sårbar og skjør og det måtte vernes om.

Barn på friidrettsskole

Barn løper 60 meter på Molde-Olymps friidrettsskole.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

- Hvis vi hadde spurt barna, så tror jeg ikke de skilte mellom leiken og konkurransen, på samme måte som heller ikke barn i dag gjør det, sier Solenes.
Men for de voksne som organiserte barna inn i idretten på 20-tallet, så var det først det helsemessige aspektet ved idretten som var viktig.

Men dette endret seg rett etter andre verdenskrig og utover 50- og 60-tallet. Da ble det større åpning for at barna også kunne drive idrett for å konkurrere og å finne den neste store OL-vinneren.

Konkurranse i system

Analysen i doktoravhandlinga slutter i 1976, men Oskar Solenes har tanker om dagens barn og idrett.
- Konkurransen er en del av leiken for veldig mange barn og den skal vi ikke ta fra dem.

Men skal vi som voksne lage et system der konkurransen blir det viktigste og vi sammenligner over tid, eller skal konkurransen foregå der og da?
Det er der må vi trekke opp noen grenser, mener høyskolelektoren.

Knut Anders Fostervold

Idrettslærer og allsidig idrettsmann, Knut Anders Fostervold, vil ikke presse på barna konkrranse satt i system.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK
Konkurrerer uansett

- Unger konkurrerer uansett om vi tar tida på dem eller ikke, sier Knut Anders Fostervold – idrettslærer, syklist og mangeårig tidligere MFK-spiller.
Men jeg syns ikke vi voksne skal presse på for å legge til rette for hvem som kommer først og sist med tidtaking før barna er 11-12 år.

Bestemmelsene fra idrettsforbundet er også at vi skal vente med å toppe lag, spisse og spesialisere. Det ligger i grunntanken til idretten og blir ivaretatt av de fleste.
Når du spiller fotball fra 6 - 7 årsalder, så teller du jo mål og det er taper- og vinnerlag. Men du lager ikke noe seriesystem med tabeller, men til en viss grad er det konkurranse uansett, sier Fostervold.

La dem konkurrere

Svein Olav Eidseter

Friidrettsildsjela Svein Olav Eidseter mener vi beskytter barna for mye mot å konkurrere.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

- Enkelte ønsker å konkurrere og det må vi la dem få gjøre, sier Svein Olav Eidseter – sjøl mangeårig friidrettsutøver og tillitsvalgt innen friidretten.
Han mener barna beskyttes alt for mye fra konkurranse og plasseringer i ung alder.

- Jeg husker fra jeg sjøl var 3 år så var det førstemann til mål. Da lærer man å konkurrere og utvikler idrettsinstinktet sitt, sier Eidseter. Jeg syns det skulle vært lov å ha resultatlister i ung alder, mener han.