Hopp til innhold

Eide & Morris plukkar kvitløkbombe utan kvitløk

Dei veks langs vegar, inni skogar, og på store bøar – og før ein veit ordet av det har tre damer frå Hardanger plukka dei, most dei, tilsett olje og salt og pakka dei i glas og selt dei som smaktilsetning i supper, sausar, salatar, pasta og alt anna som fantasien måtte tillata. Produktet heiter Ramsløkpuré, damene heiter Sigrun Løkken, Helga Byrkjeland og Marit Buttingsrud.

Ramsløkplukkere
Foto: Nordisk Film

Ramsløkplukkarane

For tre år sidan gjekk dei tre saman og starta verksemda Nøring. Når dei ikkje lagar ramsløkpureen, bakar dei lefser, og om hausten syltar dei plommer og graskar. Men når Eide & Morris durar innom er det utelukkande for å sjå nærmare på denne utruleg smaksrike viltveksande planten, som ligg på fleire tusen glas hjå Nøring-damene.

Sterke saker

- Før rekna ein ramsløken som ugras. Det var jo slik at når kyr fekk i seg ramsløk vart mjølka dårleg i fleire dagar, og difor sette ein sjølvsagt ikkje pris på planten heller, fortel Helga Byrkjeland. Smaken mjølka fekk var rett og slett smaken av kvitløk. Ein treng berre smaka ein liten bit av det grøne bladet til løkplanten før ein skjønar at dette kan setja smak på både mjølk og anna. Planten er sterk, og det vert ikkje mindre sterkt om ein et knoppen. Den er forøvreg god å ha i salat.

Soga seier at ramsløkgraut vart brukt under slaget på Stiklestad, for å kjenna på lukta om såra var innvendige eller ikkje.

Som kvitløk

Det nære smaksslektsskapet med kvitløk gjer det enkelt å både tenkja seg til smak og bruksområde for ramsløkpureen damene lagar, men dei understrekar at det ikkje er akkurat det same som kvitløk.

- Sjølv synest me ramsløken er betre enn kvitløk, i tillegg får ein ikkje den karakteristiske kvitløksanden, seier Marit.

- Men det har mange av dei same gode helseeigenskapane altså, forsikrar Helga.

- Og dessutan er den veldig haldbar sidan den nærmast desinfiserer seg sjølv. Eit glas som er eitt år gammalt er like godt som nytt. Men på grunn av olja i pureen er det viktig å lagra det kaldt og mørkt.

I pose og sekk

I den korte ramsløksesongen i mai, plukkar damene fleire hundre kilo med ramsløk. I år plukka dei eit halvt tonn på dei fjorten dagane sankinga stod på. For i år vil damene satsa, og har produsert 11000 glas, mot 7000 i fjor.

- Me må avvikla alt anna i lokalet vårt, når me driv på med dette. Ramsløken set lukt og smak på alt, oss sjølve inkludert, Fortel Sigrun Løkken. Dei tre er kjende som Ramsløkdamene i Øystese og nyt godt av lokalfolket som fortel dei om ramsløkforekomstar dei har sett eller høyrt om.

Når sekkane med ramsløk er komne i hus, må dei opp i den svære kuttaren så fort som råd, elles vert det ”graset” surt. Deretter vert dei mosa blada blanda ut med olje og salt i eit forhold som dei tre damene vil halda hemmeleg.

- Dette har me smakt oss fram til, og nokre industriløyndomar må me få ha!

Moderne smak

Ramsløkpureen, med sin pestoliknande konsistens og kraftige kvitløksmak, går rett inn i det moderne norske kjøkken, og damene merkar ei stadig aukande interesse.

- Glasa går unna, men enno sel dei seg ikkje sjølv. Me må heile tida lata folk få smaka og testa det, for det er få som har høyrt om det på førehand.

- Men om nokre år skal me erobra landet med ramsløken! ler Marit Buttingrud.

Uren luren, urteturen

Både Eide & Morris får verkeleg prøvd seg i bratt terreng i dette programmet. For i Sandane møter dei Bjørg Devik som driv urtehagen ”Høgt og Vilt” og som på den bratte jordlappen brukar løypestreng for å frakta urtene inn på tørkerommet. Med fantastisk utsikt, og veksevillige urter driv ho sin økologiske produksjon av både ville og ”tamme” urter. Urtene tørkar ho i spesialskap før ho pakkar dei i posar eller glas. Ho komponerer eigne krydderblandingar som egnar seg for bakst, fisk eller vilt. Og jamvel eigne pynteblandingar med fargegilde blomsterblad.

- Men eg sel mest kryddersortar kvar for seg, slik at kokkar og folk flest kan bruka kryddera slik dei vil sjølv, og få dei rette makane. Det kan fort verta ein og same smak på alt om ein berre brukar kryddermiksar, seier Bjørg. Ho medgir at ho nok kunne funne ein enklare leveveg om det var for pengane ho gjorde dette.

- Eg ville ikkje at urtene berre skulle vera ein hobby, eg ville satsa og det har eg gjort. Eg trudde kanskje at eg kunne levera krydderet frå meg i sekkar etter tørking, men det viste seg fort at skulle eg ha noko att, så måtte eg stå for pakkinga og salet også.

Nye klassikarar

Bjørg Devik er opptatt av at folk skal oppdaga nye krydder og finna fram til nye bruksområde. Men enno går det mykje i oregano.

- Den er jo ein sikker vinnar på pizza og kjøttdeiggryter. Og så har me jo klassiske kombinasjonar som rosmarin til lamelåret, timian til ertesuppa, dill til fisk. Men det finst fleire kombinasjonar enn dette. Ein urt som isop eignar seg godt til hjort, saren er god til alt som ein vanlegvis har tenkt pepar til, og bjørk set god smak på kake!, for å nemna noko.

Urtemåltidet

Hos Bjørg Devik blir Eide servert ein komplett urtemeny med Løpstikkesuppe, loff med dill, grasløk og persille, grovbrød med brennenesle, flatbrød med ulike krydder, mjødurtsaft, kake bakt med bjørkelauv og med kornblomsblad i glasuren. Den perfekte avrundinga er sjølvsagt kaffi med ein gedigen peparmyntekvast. Den kombinasjonen går rett heim hjå Eide.

- Dette er After Eight rett i koppen!