Sunn mat er for dyr sammenliknet med hurtigmaten. Og tilgjengeligheten må bli mye bedre. Dette er andre konklusjoner i rapporten. Hvilke ønsker og meninger har i det hele tatt du og jeg når vi handler og spiser mat? Denslags vil gjerne myndighetene vite mer om.
Nå må innholdet i alle matvarer merkes skikkelig, mener forbrukerne. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)
I bakgrunnen lurer bekymringen for bl.a. økt overvekt og mer diabetes i befolkningen. Forbrukernes synspunkter skal få større betydning for den norske matpolitikken. Derfor er de såkalte matpolitiske forbrukerpanelene innført. Tilsvarende utvalg er også i sving i flere andre land.
Hva er sunt?
Mat og helse er tema for forbrukerpanelenes siste rapport. Spørsmålet er hva sunn mat egentlig er, og hva som skal til for at vi spiser den. 63 helt vanlige forbrukere landet rundt har diskutert dette. Denne gangen har de også fått med seg en gruppe på 22 skoleelever fra Oslo og Bærum. Ungdommene er i alderen 16 – 18 år.
Sunn mat er først og fremst variert mat, mener forbrukerpanelene. Bestemte næringsmidler som for eksempel sukker, salt og fett er ikke usunne i seg selv. Det er mengden som eventuelt skaper problemer. Deltakerne har likevel fått med seg at noen matvarer er sunnere enn andre. Frukt, grønt og fisk havner i den sunne delen av kjøleskapet.
Velvære
Men stikkordene velvære og trivsel er vel så viktige som det ernæringsmessig sunne. Forbrukerne mener at sunn mat er den maten som «gjør oss godt». Høyest på denne rankinglista kommer hjemmelaget kost.
Nytelse og glede over det vi spiser hører med til definisjonen av sunn mat, som også skal være helsemessig trygg. Matvarer med mye tilsetningsstoffer eller mat som er manipulert vurderes som unaturlig og dermed som usunn kost.
Fisk er ikke ungdommens favorittmat. Men de vet at den er sunn. (Foto: NRK)
Likevel er det ikke bare fryd og gammen med alt dette sunne. Ungdommene er enige i hva som er helsemessig bra på bordet og i matpakka, men vurderer det som kjedelig og smakløs mat. Tenåringene vet at de burde spise dette, men favorittmat er det definitivt ikke.
Felles ønske
Felles for både voksne og unge er at alle ønsker å få i seg mer frukt og grønnsaker, mer fisk, mer variert og hjemmelaget mat. Selv om noen av de unge innser at de burde redusere inntaket av søtsaker og brus, er det få som vurderer sukkerforbruket som et stort problem i sitt eget kosthold.
Det mangler altså ikke på kunnskap om forholdet mellom mat og god helse. Og da melder spørsmålet seg: hvorfor spiser vi ikke mer sunn mat enn det vi faktisk gjør her i landet? De matpolitiske forbrukerpanelene har svaret: pris og tilgjengelighet.
De fleste oppfatter sunn mat som dyr mat, og mener også at den er mindre tilgjengelig enn det mindre sunne. En klar utfordring til både myndigheter og dagligvarebransje, med andre ord.