Du har trykket på denne lenken fordi du ikke kjenner deg igjen i din score, eller fordi du lurer på hvordan testen er laget. Jeg er den første til å innrømme at det å få et testresultat man ikke kjenner seg igjen i, kan føles urettferdig eller feil.
Testresultater gir ikke noen fasitsvar om mennesker – heldigvis! Hvis du ikke kjenner deg igjen, er det du som har rett, og jeg som tar feil.
Nedenfor følger noen forklaringer på hvordan jeg har regnet ut resultatet ditt, og noen tanker om hvorfor du kan oppleve at resultatet ikke stemmer.
Og hvis jeg skulle ha brukt formuleringer med påstander om at noen ER sånn eller slik, så er det bare fordi jeg prøver å variere språket litt. Det er begrenset hvor mange modifiserende ord av typen kanskje-antagelig-ventelig-ofte-gjerne det er mulig å ta med uten at det blir for mye i en kort tekst.
Ta en samtale
En slik rapport er vanligvis utgangspunktet for en samtale om hvordan resultatene stemmer overens med hvordan du opptrer i en eller annen relevant situasjon.
Denne samtalen må du nå ta med din partner eller en venn. Ta opp igjen gamle røverhistorier i lys av personlighetsrapportene. Det kan rett og slett være ganske hyggelig å få snakke om egen personlighet med en som kjenner deg. Prøv!
Jeg har basert denne testen på tilgjengelig forskning om personlighet. Big Five-personlighetstesten jeg har laget, er i overensstemmelse med hva som faglig sett er god takt og tone blant psykometrikere (psykologer som lager tester).
I denne videoen får du en tominutters introduksjon til Big Five-modellen.
Inspirasjonen
Inspirasjon og mange av punktene i denne kortversjonen av Big Five er hentet fra Lewis Goldbergs modell. Han har laget en rekke varianter av Big Five. Noen av dem er svært omfangsrike med mange spørsmål.
Denne varianten er helt kort, med bare åtte spørsmål for hver faktor. Dette er i minste laget til å kunne være presis eller omfattende i beskrivelsene. Men hensikten her er i første rekke å bedrive folkeopplysning slik at man får en idé om at man faktisk har en personlighet, og at den kan være interessant å sammenligne med andre.
Målet er at flere skal få litt større selvinnsikt, og kanskje få det bedre i sine parforhold.
Når man lager slike tester, må man først sørge for at spørsmålene "trekker i samme retning" slik at man får noenlunde samme resultat for samme person fra gang til gang.
Deretter må man sannsynliggjøre at man faktisk måler f.eks. utadvendthet når det er det man ønsker. Til slutt må man prøve ut alle spørsmålene på en gruppe mennesker som er relevant for bruksområdet.
Tre nivåer
Jeg deler tilbakemeldingene i tre nivåer: De som ligger lavt, middels og høyt sammenlignet med et representativt utvalg av Norges befolkning. Dette ble trukket ut av Norstat og prøvd ut våren 2013 (n=602). Alle skalaene har høy indre konsistens (Cronbachs @ fra .85-.91).
Selv når man har gjort alt etter læreboken, vil testresultatene ikke gi noe fasitsvar om enkeltpersoner. Hvordan du faktisk er, det vet bare de som kjenner deg godt, og eventuelt du selv.
Når man skriver denne typen rapporter, må man uttrykke seg ganske generelt og gripe fatt i typiske ting folk i denne gruppen gjør. Jeg vet da at resultatene vil stemme for mange, men det vil alltid være noen som ikke kjenner seg igjen.
Fem hovedområder
En personlighetstest basert på Big Five-modellen er delt opp i fem hovedområder, som vanligvis er delt inn i flere underområder. Jeg gir imidlertid tilbakemelding bare om hovedområdet, altså det overordnede personlighetstrekket. Hver av de fem personlighetsfaktorene er egentlig delt opp i flere underområder slik at det kunne blitt fem–seks tekster per faktor.
Det er nemlig mange måter å være f.eks. utadvendt eller innadvendt på. Kanskje liker du godt å snakke med nye mennesker på fest, mens du hater å holde taler. Du kan altså score høyt på den ene og lavt på den andre.
Dette fanger ikke jeg opp med rapporttekstene for denne korte testen. Jeg bruker bare den overordnede scoren, og går derfor glipp av variasjoner i underområdene for hvert personlighetstrekk.
Om «dårlige» spørsmål
Når man lager spørsmål til en test, er det viktig å finne ut om de trekker i samme retning. Spørsmålene må oppføre seg pent i analysene, og "lade" på riktig faktor. Det gjør alle de 40 spørsmålene vi har brukt i denne testen på NRK.no.
Men noen av dem kan være vanskelige å besvare. Disse to spørsmålene har for eksempel dobbel nektelse hvis du ønsker å krysse av i retning "Aldri" på skalaen:
- Jeg er ikke så pratsom
- Jeg liker ikke å tiltrekke meg oppmerksomhet
Det krever en smule hjernegymnastikk å svare "Jeg er aldri ikke så pratsom". Her er det lurt å tenke slik: Hvis utsagnet stemmer, det vil si hvis du ikke er særlig pratsom, svarer du i retning "Alltid".
Hvis utsagnet ikke stemmer, det vil si at du er mer skravlete, svarer du i retning "Aldri".
Vi har valgt å bruke disse litt kompliserte måtene å spørre på, fordi de er identiske med spørsmål som tidligere er besvart av et representativt utvalg av befolkningen. Dermed blir det mulig å sammenligne ditt resultat med befolkningens.
Med andre ord: Noen av spørsmålene kunne vært formulert annerledes, men da ville de fungert dårligere i analysene for akkurat dette normeringsutvalget.
Selvmotsigende?
For hvert personlighetstrekk kan av og til underområdene virke selvmotsigende. Hvis du f.eks. beskriver deg som en ekstremt optimistisk person, er det også stor sannsynlighet for at du beskriver deg som svært sindig. Problemet er at det ikke alltid er slik. Noen optimister har også masse temperament, og for dem vil rapporten bli feil.
Målet med testen er at du skal bli litt bedre kjent med deg selv, slik at du blir bedre i stand til å være den partneren du ønsker å være. Hvis du kommer høyt eller lavt ut på noen områder, er det lurt å vite om dette slik at du kan komme dine nære i møte dersom dere er forskjellige.
Husk at det er fullt mulig å endre sin adferd. Hvis du f.eks. innser at du er en naturlig rotekopp som lever eller jobber sammen med et petimeter, kan du kanskje bruke litt ekstra energi på å rydde og holde orden der det er viktigst for den andre.
Det vil kanskje koste deg en del, men gevinsten kan være stor, f.eks. større grad av husfred med din partner.
Vennlig hilsen
Andreas Løes Narum