En gang, for ikke så veldig lenge siden, var det barns plikt å finne seg i kjederøyking i bilen. Ingen barnesikret vaskemidlene, ingen syklet med hjelm og ingen tenkte på at man kunne kveles hvis man hadde på seg skjerf.
Vi vil gjerne høre din historie. Skriv i kommentarfeltet nedenfor!
Sov i banankasse
Gry Blekastad Almås - oppdratt etter GSG-metoden.
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK"Jeg ble oppdratt etter det mine foreldre i dag kaller GSG-metoden; går det, så går det! Som spebarn lå jeg i baksetet av bilen i en løs pappeske.
Skogen var lekeplassen, yndlingsstedet var en bratt skrent. Vi satt på toppen og var verdensherskere. Ingen voksne i nærheten der, nei!
Til og fra spilletimer gikk jeg gjennom skogen alene. Det var ikke uvanlig å møte narkomane på stien i mørket. Eller jeg fant mystiske poser med hvitt pulver. Men jeg var ikke redd - dette var jo folk jeg kjente til.
Som så mange andre på 70-tallet, vokste jeg opp midt i en røyksky. I bilen og hjemme og overalt. Det sivet inn på barnerommet, der jeg lå og lyttet til de voksnes liv før jeg sovnet."
Giftige bær i barnehagen
Kristine Magnesen, radiostemme i NRK Super.
Foto: Christer Torjussen / NRK"Vi fikk lov til å klatre alt vi ville i alle slags klatrestativ og trær, selv om det var grus og småstein som var underlaget. Jeg husker fortsatt den knasende lyden av hodebunn mot singel hver gang jeg falt hodestups ned fra turnestenger på ymse lekeplasser.
I barnehagen hadde vi en slags manndomsprøve. Det var et forlatt hus der, og testen på om du var skikkelig tøff var å klatre opp i et tre som stod inntil kortveggen på huset og komme seg gjennom loftsvinduet. Det var to etasjer i huset, så det var et stykke ned. Jeg klarte det, men Bente og Randi turde ikke (pysejenter).
Jeg tror ikke foreldrene våre visste om akkurat den leken. Men barnehagetantene må vel ha visst det? Kanskje ikke, for langs hele barnehagen var det plantet sånn hekk med hvite, giftige bær. Det var jo skikkelig smart..."
Hva overlevde du som liten? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!
