Lenge har forskere ment at en gjennomsnittlig jente har bedre evner til å skjønne språk enn en alminnelig gutt. Men hvorfor og hvordan har det ikke vært sagt mye om.
Fant biologiske forskjeller
Men nå har amerikanske og israelske forskere for første gang skannet hjernene til gutter og jenter, for å lete etter biologiske ulikheter, ifølge .
Forskjellene skal imidlertid ikke ha vært vanskelig å finne, skal vi tro resultatene fra Northwestern University og University of Haifa.
Mye tyder nemlig på at det er ulike deler av hjernen som sørger for forståelsen hos de to kjønnene.
Aktiviserte ulike hjernesentre
I alt 31 gutter og like mange jenter i alderen 9 til 15 år ble huket inn av forskerne som ga dem både lytte- og leseoppgaver. I tillegg benyttet forskerne functional magnetic resonance imaging (fMRI) til å se hva som foregikk inni hodene til forsøkskaninene.
Begge formene for oppgavene viste seg å øke aktiviteten i jentenes senter for språk - den delen av hjernen som jobber med abstrakt tenkning gjennom språk.Og jo større aktivitet det var i senteret til ei bestemt jente, jo bedre klarte hun testen.
Men da forskerne kikket inn i hodene til gutta, fikk de en aldri så liten overraskelse.
Hos guttene var nemlig aktiviteten i språksenteret vesentlig lavere enn hos jentene. Dessuten så det slett ikke ut til at virksomheten i senteret var avgjørende for hvor godt gutta gjorde oppgaven.
Derimot virket det som om resultatene blant guttene avhang av hvor hardt sansesentrene i hjernen jobbet. Gutter som hadde stor aktivitet i synssentrene under leseoppgavene, gjorde det bra på disse testene. Mens de som hadde høy virksomhet i hørselsentrene, klarte lytteoppgavene godt.
Flere mulige forklaringer
En ung gutt som lærer seg alfabetet.
Foto: ScanStockPhoto/Steve Lovegrove- Én mulighet er at gutter har en eller annen form for flaskehals i behandlinga av sanseinntrykk som kan stoppe visuell eller auditiv informasjon og hindre den i å bli matet inn i hjernens språksenter, spekulerer Douglas D. Burman fra Northwestern University.
I så fall kan dette endre seg i takt med at guttene blir eldre.
Men dersom hjernen fungerer like forskjellig også hos voksne menn og damer, kan dette kanskje forklare hvorfor kvinnene oftere opererer med sammenhenger og abstrakte framstillinger, tror forskerne.
Ei dame vil for eksempel si: For å komme til banken må du ta til venstre ned hovedgata. Gå et kvartal nedover – forbi apoteket – før du svinger til høyre der du har blomsterbutikken på hjørnet og en liten kafé tvers over gata.
En veieskrivelse med så mye ekstrainformasjon vil kanskje være godt egnet for kvinner, mens tilleggsbeskrivelsene bare kan virke distraherende for menn, tror forskerne.
Ulik undervisning?
Forskerne mener det helt klart må forskes mer på feltet før en kan være sikker på hvordan hjernen til barn og voksne av begge kjønn virker.
En ung jente som lærer å lese og skrive.
Foto: ScanStockPhoto/Edyta Linek- Men dersom resultatene fra denne lille undersøkelsen viser seg å holde stikk, kan det hende vi bør ta en ny titt på språkundervisningen i skolen, mener forskerne.
- Våre funn som antyder at språkbehandling er mer sanseavhengig hos gutter og mer abstrakt hos jenter, kan få stor betydning innen undervisning. Til og med kan den gi støtte til forkjempere for kjønnssegregerte klasser, sier Burman.
Han mener at gutter kanskje bør få språkprøver som tar hensyn til hvilken måte de fikk lærdommen.
Det kan hende at læreren får et bedre inntrykk av hva eleven har lært, dersom gutta får muntlige høringer etter muntlig undervisning, mens lesepensum blir testet med skriftlige prøver.
