Av Jon Erik Bastiansen og M. Patricia Clayford
Formuesskatt er tredje i rekken av fire mulige skattekrav, på opptjente midler. Først må man skatte av det man tjener, deretter skattes det av det man bruker, så må man skatte av det man besitter. Til slutt beskattes det man etterlater seg av arv.
«Ta mer skatt fra de rike, mindre fra de fattige.»
- Formuesskatten bør avskaffes fordi den representerer dobbeltbeskatning, denne beskatningen kan aldri bli rettferdig, sier professor Knut Boye ved Norges Handelshøyskole.
Politikerne treffer ikke den målgruppen som formuesskatten var tenkt å ramme mest. Og «Ta mer skatt fra de rike, mindre fra de fattige.»
Knut Boye, professor ved Norges Handelshøyskole. Foto: NRK/FBI
Hvert år betaler pensjonister en stor andel av den utregnede formueskatten. De står faktisk for rundt 40 prosent av innbetalingene. Hadde de gjort som de rike, ville de ha plassert større deler av sin formue i bolig, eller verdipapirer.
Er man derimot traust, og har pengene på bok, blir formueskatten mye høyere. Dette er kjernen i pensjonistenes overrepresentasjon som formueskattebetalere. De har for stor andel av sine midler i bank.
Pensjonister har omtrent halvparten av formuen sin i bankinnskudd. Selvstendige har under 20 prosent. Her ligger hovedforklaringen på hvorfor pensjonister betaler mer formueskatt. Bankinnskudd beskattes strengere.
Halvere formuesskatten?
– Det er underlig at politikerne ikke endrer regelverket, det er åpenbart at reglene er urimelig. Formuesskatten er begrunnet ut fra fordelingshensyn, og at staten trenger penger.
Den nåværende regjeringens mål er å halvere formuesskatten. Formuesskatten splitter derimot den påtroppende rød-grønne alliansen. Ap og SV, vil skjerpe formuesskatten for blant annet aksjeeiere, Sp derimot vil fjerne den helt. LO er kritisk til å fjerne formueskatten, mens NHO på sin side hilser en fjerning av skatten velkommen, mener professor Knut Boye.