Det er en side ved en leges hverdag som byr på utfordringer. Det sier kirurg Rune Haaverstad. Han er overlege og kirurg ved St. Elisabeth - en avdeling under St. Olavs sykehus i Trondheim.
Mange av oss liker nok å tro at jobben vi gjør, er livsviktig, men ikke mange kan skilte med å bokstavelig talt ha livet i sine hender, slik Haaverstad opplever det.
En kirurg kan kobinere arbeidet med hendene og det teoretiske. Å være kirurg er et håndverk, sier han. Det kan være alt fra grovere "deler" av kroppen til det vi kaller mikrokirurgi.
Haaverstads arbeidsfelt er hjertekirurgi, lungekirurgi, aortakirurgi og traumekirurgi.
Jobben kan bli rutine når vi gjennomfører 500 hjerteoperasjoner i året. Det er slik vi må se på det når vi f. eks. gjennomfører en operasjon. Det jo vår jobb å behandle mennesker, og når vi står overfor personen før operasjonen, så forteller vi hva vi skal gjøre.
Vi som er leger, er også mennekser som av og til opplever å være pårørende. Vi kan også ha noen som står oss nær som dør, og da er det trist. Det er ikke uprofesjonelt å gråte heller, når det er naturlig.
Men når arbeidet skal gjøres, må vi gjøre jobben så godt vi kan, uansett hvem det er som ligger på operasjonsbordet, sier Rune Haverstad.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.