Sterke smerter dag og natt, brennende, verkende og skjærende.
- Nevropatisk smerte er noe av det vanskeligste man kan ha. Dessverre får mange beskjed om at problemene er psykiske, og det er de definitivt ikke, sier professor Ellen Jørum ved Rikshospitalet.
Når pasientene først kommer til nevrologisk avdeling, har de gjerne gått i mange år med intense plager. Mange blir rørt til tårer når de blir trodd på og får en fysisk diagnose.
- Lidelsen er underdiagnostisert. 90 prosent av tilfellene kunne vært oppdaget hos fastlegene med enkle undersøkelser, men kunnskapene er ikke like høy hos alle leger. Det tar tid før nye undersøkelsesmetoder spres, sier Jørum.
Typiske tegn
De fleste som lider av nevropatisk smerte har pågående smerter som plutselig kan variere i styrke. Smertene kan kjennes ulik for forskjellige pasienter. Smerten kan være dyp eller overflatisk.
Som regel blir smerten verre under og etter fysisk aktivitet. Kvelden og natten er ofte verst. Kulde forverrer smerten, slik at de fleste har verre plager om vinteren. Mange har også lynsmerter, støtlignende smerter som utgår fra det smertefulle området, med varierende frekvens.
Lidelsen er nesten alltid kjennetegnet ved en endring i sensibilitet. Pasientene kan fortelle at det er vondt å ta på klær eller at noen kommer borti det vonde området.
Hvor smertene oppstår, er avhengig av hvilken nervestruktur som er angrepet. Det er vanlig at smertene øker på over tid.
De fleste kan få hjelp
Hvor mange som faktisk er rammet av denne typen smerter er usikkert, men man vet at ca. 30 prosent av MS-pasientene også får nevropatiske smerter. Ulykker, bruddskader, operasjoner og en lang rekke sykdommer kan være årsaken til lidelsen.
- Det finnes i dag en serie medikamenter som disse pasientene kan prøve ut, hvis de bare får riktig diagnose. De aller fleste kan oppnå lindring, selv om de ikke nødvendigvis blir smertefrie, sier Jørum.
Også psykologiske metoder for smertemestring hjelper en del pasienter.
