Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori

4. desember 2016 går en bevæpnet mann inn i en pizzarestaurant i Washington D.C. Han fyrer av flere skudd. Han er overbevist om at en hemmelig pedofiliring ledet av Hillary Clinton holder barn fanget i kjelleren. Han vil befri dem.

Men det er ingen skjulte barn der. Ingen Hillary Clinton. Restauranten har ikke engang en kjeller.

Årsaken er en konspirasjonsteori på internett. «Pizzagate-teorien» skylder på en person med makt. Den beskriver et hemmelig nettverk, og høres for utrolig ut til å være sann. Alt dette er typisk for noe vi ønsker å tro på.

De fleste av oss tror litt på konspirasjonsteorier. Hvordan kan vi skille dem fra legitim samfunnskritikk?

Her er syv kjennetegn som kan hjelpe deg:

1. Utnytter og trigger dine sterke følelser

De spiller på store følelser som sinne, usikkerhet, angst og rettferdighetssans.

– Veldig ofte virker de slik at de forsterker, formidler eller manipulerer følelsene dine. De identifiserer gjerne en ond skurk som står bak forferdelige handlinger, sier Asbjørn Dyrendal, forsker på konspirasjonsteorier ved NTNU.

2. Noen du ikke liker står bak

Det er større sannsynlighet for at du vil like og dele en teori som setter folk du ikke liker i et dårlig lys. Allerede for flere hundre år siden ble det for eksempel spredt konspirasjonsteorier om jøder.

– Ofte bruker vi våre fordommer og mistanker i søken etter svar. Vi tenker ubevisst på hvem vi misliker mest, og lurer på hvorfor de står bak det fæle som har skjedd, sier Dyrendal.

3. Du er et uskyldig offer

De lager ofte et virkelighetsbilde hvor du ikke har noe ansvar. Teoriene sår tvil rundt store utfordringer som klimaendringer, vaksinasjon og demokrati.

– Hvis du ikke lenger stoler på fakta, så vil du heller ikke fokusere på å finne løsninger. Jo mer folk tror at ting er utenfor deres kontroll, jo sannere blir dette premisset, forklarer teknologiforsker Zeynep Tufekci. Hun er ekspert på hvordan sosiale medier påvirker oss og samfunnet.

4. Den kan gi deg en «eureka»-følelse

Du får ståpels av å finne en ny fasit. Det oppleves mer spennende enn virkeligheten.

– Dette kalles «konspirasjons-rush». Du får en følelse av at du løser en gåte. Du finner sammenhenger du ikke tidligere har sett. Det kan sammenliknes med å avsløre morderen i en krimgåte, sier Dyrendal.

5. Hemmeligheten beskyttes av mange

For at en konspirasjonsteori skal gå opp må veldig mange vite om det, men holde det hemmelig. Dette skaper mistillit til myndigheter, eksperter og maktpersoner. Dyrendal mener vi bør på vakt dersom kildene til en hemmelighet kommer fra samme miljø.

– Da kan du oppdage at den logiske sammenhengen spriker, sier han.

6. Bekrefter ditt alternative verdensbilde

Fagpersoner som leger, forskere og akademikere blir ofte diskvalifisert. Når dette skjer finner vi alternative faktakilder. Disse kan gjøre små og tilsynelatende uvesentlige ting til bærende element eller bevis.

– Det kan passe med det verdensbildet du allerede har. Da er det enklere å tenke at noen har satt ord på det du alltid har trodd, sier Dyrendal.

7. Svarer på det uforklarlige

De oppstår ofte når det skjer noe vi ikke forstår. Vi søker etter svar når vi blir redde og usikre.

– Olof Palme blir skutt, noen flyr inn i noen tårn og de raser sammen ... store hendelser kan skape eksistensiell usikkerhet og utrygghet. Noen er i slike øyeblikk mer tilbøyelige til å tenke konspiratorisk enn andre, sier Dyrendal.

Les mer om dette:

• – Arbeiderpartiet kan ikke være kjent med konspirasjonsteorier
• Tida da Paul McCartney var død
• Hva er det med konspirasjonsteorier?