Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori

Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

Andreas Wahl, programleder for Folkeopplysningen. Med modell av flat klode.

FLAT JORD: To prosent av befolkningen i USA tror at jorda er flat. Andreas Wahl, programleder i Folkeopplysningen, undersøker hvorfor så mange tror på konspirasjonsteorier.

Foto: Jan Kenneth Diesen / TEDDY TV

4. desember 2016 går en bevæpnet mann inn i en pizzarestaurant i Washington D.C. Han fyrer av flere skudd. Han er overbevist om at en hemmelig pedofiliring ledet av Hillary Clinton holder barn fanget i kjelleren. Han vil befri dem.

Men det er ingen skjulte barn der. Ingen Hillary Clinton. Restauranten har ikke engang en kjeller.

Hillary Rodham Clinton

PIZZAGATE: I 2016 spredte en falsk nyhet seg om at Hillary Clinton drev en pedofiliring fra en pizzarestaurant i Washington D.C.

Foto: Carolyn Kaster / AP

Årsaken er en konspirasjonsteori på internett. «Pizzagate-teorien» skylder på en person med makt. Den beskriver et hemmelig nettverk, og høres for utrolig ut til å være sann. Alt dette er typisk for noe vi ønsker å tro på.

De fleste av oss tror litt på konspirasjonsteorier. Hvordan kan vi skille dem fra legitim samfunnskritikk?

Her er syv kjennetegn som kan hjelpe deg:

1. Utnytter og trigger dine sterke følelser

De spiller på store følelser som sinne, usikkerhet, angst og rettferdighetssans.

– Veldig ofte virker de slik at de forsterker, formidler eller manipulerer følelsene dine. De identifiserer gjerne en ond skurk som står bak forferdelige handlinger, sier Asbjørn Dyrendal, forsker på konspirasjonsteorier ved NTNU.

VAKSINASJON MOT SVINEINFLUENSA

SKJULER MEDISINER: Det finnes vaksiner som kan kurere alle verdens sykdommer, ifølge en konspirasjonsteori. Legemiddelindustrien vil ikke dele dem, fordi de tjener flere milliarder dollar på å holde disse skjult.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

2. Noen du ikke liker står bak

Det er større sannsynlighet for at du vil like og dele en teori som setter folk du ikke liker i et dårlig lys. Allerede for flere hundre år siden ble det for eksempel spredt konspirasjonsteorier om jøder.

– Ofte bruker vi våre fordommer og mistanker i søken etter svar. Vi tenker ubevisst på hvem vi misliker mest, og lurer på hvorfor de står bak det fæle som har skjedd, sier Dyrendal.

Angrepet på tvillingtårnene i USA 11. september 2001.

TVILLINGTÅRNENE: Det finnes utallige konspirasjonsteorier om 9/11. En av dem hevder at 4000 jøder ble varslet av Israel i forkant av angrepet.

Foto: Seth Mcallister / AFP

3. Du er et uskyldig offer

De lager ofte et virkelighetsbilde hvor du ikke har noe ansvar. Teoriene sår tvil rundt store utfordringer som klimaendringer, vaksinasjon og demokrati.

– Hvis du ikke lenger stoler på fakta, så vil du heller ikke fokusere på å finne løsninger. Jo mer folk tror at ting er utenfor deres kontroll, jo sannere blir dette premisset, forklarer teknologiforsker Zeynep Tufekci. Hun er ekspert på hvordan sosiale medier påvirker oss og samfunnet.

En liten gutt mater duer i en park.

FUGLESPIONER: I 1986 skal daværende USA-president Ronald Reagan ha kvittet seg med alle fugler i USA. Det hevdes at de ble erstattet med spion-droner.

Foto: Alexander Nemenov / AFP

4. Den kan gi deg en «eureka»-følelse

Du får ståpels av å finne en ny fasit. Det oppleves mer spennende enn virkeligheten.

– Dette kalles «konspirasjons-rush». Du får en følelse av at du løser en gåte. Du finner sammenhenger du ikke tidligere har sett. Det kan sammenliknes med å avsløre morderen i en krimgåte, sier Dyrendal.

5. Hemmeligheten beskyttes av mange

For at en konspirasjonsteori skal gå opp må veldig mange vite om det, men holde det hemmelig. Dette skaper mistillit til myndigheter, eksperter og maktpersoner. Dyrendal mener vi bør på vakt dersom kildene til en hemmelighet kommer fra samme miljø.

– Da kan du oppdage at den logiske sammenhengen spriker, sier han.

Stortingsmenn samlet ved TV-apparat.

DISTRAHERER OSS: Det hevdes at TV-apparatet ble introdusert for å distrahere folket fra myndighetenes feil.

Foto: Jan Stage / NTB scanpix

6. Bekrefter ditt alternative verdensbilde

Fagpersoner som leger, forskere og akademikere blir ofte diskvalifisert. Når dette skjer finner vi alternative faktakilder. Disse kan gjøre små og tilsynelatende uvesentlige ting til bærende element eller bevis.

– Det kan passe med det verdensbildet du allerede har. Da er det enklere å tenke at noen har satt ord på det du alltid har trodd, sier Dyrendal.

Paul McCartney på scena under "One on One" turneen.

DOBBELTGJENGER: Det hevdes at Paul McCartney egentlig døde i en bilulykke i 1966. Han ble erstattet av en dobbeltgjenger, angivelig fordi fansen ikke ville godtatt sannheten om hans død.

Foto: Reuters Photographer / Reuters

7. Svarer på det uforklarlige

De oppstår ofte når det skjer noe vi ikke forstår. Vi søker etter svar når vi blir redde og usikre.

– Olof Palme blir skutt, noen flyr inn i noen tårn og de raser sammen ... store hendelser kan skape eksistensiell usikkerhet og utrygghet. Noen er i slike øyeblikk mer tilbøyelige til å tenke konspiratorisk enn andre, sier Dyrendal.

Les mer om dette:

Finnes det samfunnskrefter som prøver å skjule viktig informasjon? Andreas Wahl undersøker om vi blir holdt for narr av en stor konspirasjon.

Finnes det samfunnskrefter som prøver å skjule viktig informasjon? Andreas Wahl undersøker om vi blir holdt for narr av en stor konspirasjon.