Hopp til innhold

Siste forbruksdag eller Best før?

Gilde og Prior endrer plutselig holdbarhetsinformasjonen på kjøtt og egg. Men Mattilsynet er skeptiske.

Gilde kjøttvarer

En rekke av Gildes kjøttvarer får nå en ny type datomerking.

Ved å endre merkingen fra "siste forbruksdag" til "best før", håper Gilde og Prior at vi forbrukere reduserer unødvendig kasting av mat.

Norge har strenge regler for merking av nedkjølte og ferdigpakkede matvarer. Hovedprinsippet er at lett bedervelig mat skal merkes med "siste forbruksdag (dato)".

Næringsmidler som ikke er lett bedervelige, og dermed ikke potensielt helseskadelige når de går ut på dato, skal utstyres med påskriften "best før (dato)".

Nortura, som står bak merkevarene Gilde og Prior, mener en endring av holdbarhetsmerkingen kan begrense den svært utbredte kastingen av mat her i landet.

Mange varer får ny merking

Nortura mener at dagens praksis ofte er strengere enn de helsemessige behovene tilsier.

Siste forbruksdag

Stridens eple: 'Siste forbruksdag' eller 'Best før'?

- Ifølge matmyndighetenes regler betyr jo siste forbruksdag at varen er lettbedervelig og helseskadelig kort tid etter utløpsdatoen. Med dagens produksjonshygiene, pakketeknologi og emballasje er det ikke lenger slik for disse varene.

- Derfor faser vi inn den nye merkingen i månedene framover, sier konserndirektør Jo Henning Espevalen i Nortura i en nyhetsmelding på selskapets nettsider.

Prior-egg og Gilde-biffer og fileter av storfe og svin vil nå få endret datomerkingen fra "siste forbruksdag" til "best før".

Det samme gjelder falukorv, bacon, skivet spekemat, steker i sjy, røkt skinke, pinnekjøtt, lungemos og blodpølse.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Myndighetene er skeptiske

Men Mattilsynet er ikke umiddelbart enig i at dette er en god idé. - Den nye datomerkingen bryter med den oppfatningen vi har av denne typen matvarer. Og reglene er ganske klare, sier seksjonssjef Randi Edvardsen i Mattilsynet.

- Vi har tradisjonelt ment at alle typer ferskt kjøtt hører til kategorien lett bedervelig mat, som skal merkes med "siste forbruksdag". Det er produsentens ansvar å sette riktig dato.

- Men det er ingenting i veien for at datoen kan settes lenger fram i tid hvis det kan dokumenteres at dette er trygt for forbrukerne. Her må det ligge faglige vurderinger til grunn, sier hun.

- Betyr det at produsentene bør fortsette å bruke "siste forbruksdag", og heller forlenge tidsfristene?

- Det må vi diskutere. Foreløpig er vi avventende. Vi har nå innkalt Nortura til et møte for å gå gjennom hele saken. Vi er i tvil om en slik endring av merkingen er veien å gå. Så får vi se hva som kommer ut av møtet med dem, sier Edvardsen. Hun understreker at Mattilsynet har en god dialog med Nortura.

- Helt trygt

Nina Sundqvist

- Matsikkerheten er ivaretatt, forsikrer kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura.

Foto: Erik Johansen / Scanpix

Selskapet bak Gilde og Prior synes det er helt greit at Mattilsynet ønsker å drøfte den nye merkepraksisen.

- Vi ser fram til en fruktbar dialog mellom deres og våre fagfolk. Fagkompetansen i vår bedrift innestår for at den nye merkingen er helt trygg for forbrukerne, sier Norturas kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist.

- Vi lever av mattrygghet, og har selvsagt det fulle og hele produktansvaret, sier hun.

Sundqvist mener at de strenge reglene som har vært brukt i Norge fram til nå har vært fornuftige.

- Men kvaliteten på foredlingprosess, produksjonsteknologi og emballasje er blitt så mye bedre de siste årene at de aktuelle produktene ikke lenger kan betraktes som lett bedervelige.

Sundqvist forteller at det kan bli aktuelt å utvide antallet produkter som får en annen type datomerking.

- Men vi selger også matvarer som utvilsomt fortsatt bør merkes med "siste forbruksdag". Det gjelder blant annet farseprodukter, kyllingfilet og enkelte typer kjøttpålegg, sier hun.

Også Tine har endret sin praksis med datomerking. I fjor ble flere syrnede melkeprodukter, blant annet yoghurt, utstyrt med "best før"-dato i stedet for "siste forbruksdag".

Store mengder i søpla

Forbrukerinspektørene har tidligere avslørt at Kari og Ola Nordmann kaster 330.000 tonn fullt spiselig mat hvert eneste år! 40 prosent av alt norske husholdninger kaster er mat, og mer enn halvparten av den kunne vært spist.

Nortura mener at betegnelsen "siste forbruksdag" kan skremme folk til å kaste kjøtt som er fullt spiselig. Derfor endrer de nå måten å merke på.

Ekspertene vet foreløpig lite om eventuelle forskjeller i forbrukernes oppfatning av de to begrepene "siste forbruksdag" og "best før".

Sammen med Statens institutt for forbruksforskning er derfor Østfoldforskning og Nofima Mat igang med et stort forskningsprosjekt for blant annet å finne ut mer om dette.

- Men det vi vet er at folk generelt er ganske skeptiske til mat som passerer datogrensa. Norske forbrukere er mer opptatt av dato enn av lukt og smak, forteller seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

Flere kan komme etter

Også konkurrentene har registrert Gildes nye praksis.

- Jeg ser ikke bort fra at noen av våre 160 medlemsbedrifter vil gjøre som Gilde og endre holdbarhetsmerkingen av visse kjøttvarer, sier adm. direktør Dag Henning Reksnes i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.

- Vi har ingenting imot en ny praksis så lenge den holder seg innenfor reglene i merkeforskriften og blir godkjent av Mattilsynet.

- Mattrygghet og forbrukerinformasjon er uansett de viktigste rettesnorene for vår merking av kjøttvarer, sier Reksnes.

Hvor lenge er maten holdbar?

HVOR LENGE ER MATEN HOLDBAR?

  • Ferdigpakket mat skal være merket med "siste forbruksdag" eller "best før"-dato.
  • Holdbarheten avhenger av mange faktorer: hvordan og av hva produktet er framstilt, og hvordan det er innpakket og oppbevart.
  • Hvis pakkegasser er brukt for å forlenge holdbarheten til et næringsmiddel, må produktet merkes med "pakket i beskyttet atmosfære".

 

Siste forbruksdag...

  • Lett bedervelige matvarer, som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse skal være merket med "siste forbruksdag + dato". Siste forbruksdag er den siste dagen som disse næringsmidlene er beregnet til å inntas dersom produktet har blitt oppbevart riktig og emballasjen er uåpnet.
  • Etter teksten "Siste forbruksdag..." skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen.

Best før...

  • Næringsmidler som er merket med "best før + dato" skal være holdbare en tid etter oppgitt dato, forutsatt at de er oppbevart på rett måte og at emballasjen er uåpnet. Det er produsentens ansvar at produktene holder fullgod kvalitet.
  • Etter teksten "Best før…" skal det stå dag, måned og årstall. I den rekkefølgen.

Andre krav

  • For næringsmidler med kortere holdbarhet enn tre måneder, holder det at det står dag og måned.
  • For næringsmidler med holdbarhet over tre måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.
  • Om holdbarheten er over 18 måneder er det bare krav om å oppgi årstall, for eksempel "Best før utgangen av 2010". Det betyr da at næringsmidlet er best før 31. desember 2010.
  • Det er ikke krav om å merke næringsmidler med for eksempel innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er.

Kilde: Matportalen. .

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.