Hopp til innhold

Full pupp: 50 år med silikon

I 1962 ble Timmie Jean Lindsey den første kvinnen med silikon i puppene. Som lønn for det medisinske eksperimentet fikk hun en gratis øreoperasjon.

Pamela Anderson

Pamela Anderson inspirerte mange kvinner på 90-tallet.

Foto: ERIC GAILLARD / REUTERS

Til tross for «Harry»-stempel og helseplager er det silikon som gjelder når pupper skal forstørres. Over 100 000 norske kvinner går i dag rundt med silikon i puppene. I Norge åpnet de første klinikkene på 70-tallet, og fremdeles er brystforstørring det desidert mest populære inngrepet.

Overlege Knut Chr. Skolleborg

Overlege Knut Chr. Skolleborg har utført tusenvis av brystforstørrelser.

Foto: Colosseumklinikken

– Det er helt klart silikon som gjelder. På 90-tallet var det mye skriverier om lekkasjer og bivirkninger, og mange av kundene våre foretrakk saltvannsimplantater. Men nå er silikon tilbake.

Overlege Knut Skolleborg ved Colosseumklinikken i Oslo er en av veteranene i bransjen. Etter over 25 år som kosmetisk kirurg, er han mannen bak tusenvis av nye pupper.

– I begynnelsen var det de unge og kanskje mest modige som fikk utført slike operasjoner, men i dag utfører vi brystforstørrelser på alt fra de helt unge, til damer oppe i 70-årene.

De første kunstige puppene

Historien om silikonpuppen starter i 1961. Da begynner de amerikanske plastikkkirurgene Frank Gerow og Thomas Cronin å eksperimentere med å kapsle inn flytende silikon i en kappe av silikongummi. I samarbeid med det kjemiske selskapet Dow Corning, som hadde utviklet silikon i 1943, tar de patent på de første kunstige brystimplantatene.

Året etter, i mars 1962, blir den 30 år gamle fabrikkarbeideren og seksbarnsmoren Timmie Jean Lindsey den første kvinnen i verden som får forstørret brystene sine med den nyutviklede oppfinnelsen.

– Jeg var egentlig ikke bekymret for størrelsen eller formen på puppene mine, men ville gjerne bli kvitt en tatovering jeg hadde tatt. Etter en stund kom det opp at de gjerne ville prøve en ny oppfinnelse de hadde eksperimentert med, forteller hun i et intervju med BBC tidligere i år.

Hør intervjuet med Timmie Jean Lindsay: Verdens første silikonpupper

Øreoperasjon som lønn

Timmie takket ja, og lønnen for det medisinske eksperimentet ble en gratis øreoperasjon. I tillegg til en økning i BH-størrelsen fra en B- til C-cup.

I en alder av 80 år, bor og arbeider hun fremdeles i Houston, Texas. Hun forteller også at hun i løpet av det halve århundret som har gått siden operasjonen, egentlig aldri har opplevd noen problemer med silikonpuppene.

– De oppfører seg som vanlige bryster, og har begynt å henge litt. Silikonprotesene har blitt hardere, men samtidig har resten av kroppen min blitt mykere.

Sprer seg raskt

I det skjønnhetsfikserte USA tok det ikke lang tid før nyvinningen hadde spredd seg. Bare to - tre år etter den første operasjonen, hadde inngrepet blitt populært og utbredt blant strippere og toppløsdansere som så verdien av større pupper.

Husmødrene fulgte raskt etter, og på begynnelsen av 70-tallet hadde over 50 000 amerikanske kvinner blitt operert. Samtidig begynte de første klagene å strømme inn. Kvinnene kunne melde om lekkasjer, sprukne proteser, arrvev og andre komplikasjoner og bivirkninger.

Video Plager etter silikonimplantater

Plager etter silikonimplantater. Redaksjon 21 laget dette innslaget høsten 1994.

I 1977 kom den første erstatningssaken om silikonimplantater. Da fikk en kvinne, 170 000 dollar i erstatning etter at implantatet hennes revnet. Så fulgte rettssakene på løpende bånd. I 1995 gikk Dow Corning, firmaet som hadde startet det hele, dundrende konkurs på grunn av søksmålene.

Fremdeles størrelsen som teller

Lolo Ferrari

Noen går lenger enn andre: Lolo Ferrari står for det ekstreme ytterpunkt i silikonpuppenes historie.

Foto: ERIC GAILLARD / REUTERS

I følge Skolleborg er det fremdeles store, struttende pupper som gjelder når kunder kommer for å fikse på attributtene sine.

– I løpet av de 50 årene som har gått siden silikon ble introdusert, har størrelsen helt klart økt. I dag ligger gjennomsnittet på 500 til 350 gram i hvert bryst. Samtidig har «Pamela Anderon-effekten», som vi så for noen år siden, forsvunnet. I dag ønsker de fleste mer normale bryster, de som vil ha virkelig store pupper har blitt færre.

En del av kundene som på 90-tallet ble inspirert av Baywatch-stjernen, kommer nå tilbake for å bytte ut implantatene sine med mer «håndterbare» modeller.

Les også: Silikonpupper er "ut"

Les også: Mindre silikon i USA

Sikrere i dag, men ...

Tross alle problemene overlevde silikonpuppene. Dette er fordi mange mener silikon gir både bedre fasong og konsistens enn implantater fylt med saltvann. I dag brukes det modeller med et relativt tykt ytre skall for å hindre lekkasjer, og en ru overflate for å hindre arrdannelse rundt implantatet.

Les også: Slike pupper vil menn ha

Selv om både operasjoner og implantater har blitt sikrere med årene, viste en undersøkelse i regi av Dagens Medisin og Colosseumklinikken at hele 20 prosent av de som gjennomgår brystforstørrelser, sliter med kroniske smerter i etterkant av inngrepet.

Samtidig viser studier fra flere land at kvinner som forstørrer brystene sine, i snitt har dårligere psykisk helse enn andre kvinner, og at flere tar sitt eget liv.

Les også: Flere kvinner med silikon begår selvmord

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)