Musepest (Nephropathia epidemica)
I 1998 var rekordår. Da ble 227 tilfeller av musepest registret her i landet. Vanligvis ligger tallet på 60-70 personer. Musepest er et forholdsvis lite, men vedvarende helseproblem. De som blir hardest rammet får betydelige plager av sykdommen, mens andre kan få vannlatingsproblemer en dag eller to, før det hele er over.
Smitten skyldes et virus, Puumala-virus, som er en undergruppe av Hanta-virus. Det er klatremus som er vert for viruset, og man antar at smitten skjer ved inhalering av forstøvet urin eller avføring fra klatremus. Musepest smitter ikke mellom mennesker. Av ukjente grunner ser det også ut til at det er mest smitte i bestemte områder av landet: Gudbrandsdalen, Hedmark og Oppland, Aust-Agder og Nordland. Og mange som blir smittet har overnattet i hytter der det har vært museaktivitet.
Symptomene dukker gjerne opp 3-6 uker etter at du er smittet, som influensalignende plager. Du kan få hodepine og sterke smerter i mageområdet og ryggen. Musepest gir også akutt nyresvikt. Urinproduksjonen holder opp en dag eller to, men kommer som regel tilbake av seg selv. 2/3 av de som får sykdommen blir innlagt på sykehus.
Den som har fått musepest bør holde seg i ro. De som blir alvorligere syke og legges inn på sykehus kan regne med et opphold på et par uker, der du vil få smertestillende og - kanskje - vanndrivende midler. I verste fall vil pasienten trenge dialyse.
Den beste måten å unngå musepesten på? Folkehelsa råder oss til å bruke våt klut når vi tørker vekk muselort fra skap og gulv, og vaske serviset der musene har oppholdt seg. Det gjelder å unngå å få i seg mye "musestøv". Men ellers er det ikke grunn til å ta spesielle forholdsregler.