Se nøye på disse juicekartongene

Har du irritert deg over at enkelte matvarer og produkter har et helt annet innhold enn det du først trodde? Det er kanskje ikke så rart.

En stikkprøve NRK.no har gjort, viser at flere produkter har en emballasje der ikke-dominante ingredienser blir fremhevet.

Både i Noras og Rema 1000s såkalte «blåbærjuice», er det bare 11 prosent blåbær. Resten, altså 89 prosent av innholdet, består av juice fra drue og eple.

Men det er blåbær, den ingrediensen som det er minst av, som har blitt toneangivende for produktets navn.

– Dette er mer en druejuice med blåbærsmak. Det er ikke blåbærjuice, fastslår fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, om Rema 1000s blåbærjuice.

LES OGSÅ:

• Har ikke tillit til matmerking
• Uforståelig matmerking

– Blir mer oppfinnsomme

Instefjord sier at det er en økende tendens i matindustrien at produsentene merker produktene sine på denne måten.

– Vi opplever at industrien bare blir mer kreative og oppfinnsomme til å pynte på virkeligheten, så det blir stadig viktigere for forbrukerne å sjekke innholdsfortegnelsen på produktet, sier Instefjord.

– Er det ikke dumt at forbrukerne må sjekke emballasjene så nøye?

– Jo, det er det, men sånn har det blitt i Norge. Skal forbrukeren være sikker på at produktet er hva det gir seg ut for å være, må de lese innholdsfortegnelsen, sier Instefjord.

• Har du kommet over produkter du mener har villedende merking? Tips NRKs journalist!

Smakspreferanser veiledende

Kategorisjef i Rema 1000, Tormod Rasten, sier det er kundenes preferanser som er hovedårsaken til at Rema 1000 ikke har så mye blåbær i juicen sin.

– Pakningene er tydelig merket med blåbær, eple og pære og illustrasjonene viser også dette. Vi har fått én henvendelse på innholdet i denne juicen, men vi tar selvfølgelig alle slike innspill og kundene våre på alvor. Dette handler om at noe av innholdet er mer dominant i smak enn andre, og kundene har sterke preferanser, sier Rasten.

Også Stabburet, som har produsert Nora sin juice, fremhever i en e-post til NRK.no at det er kundenes smakspreferanser som er veiledende for deres juiceproduksjon.

– Et produkt av for eksempel ren blåbærsaft ville vært svært sterkt i smaken og neppe blitt noen familiefavoritt, skriver Inger Marie Ingdahl, kommunikasjonssjef i Stabburet.

Både Ingdahl og Rasten mener emballasjene er tydelige på innholdet, og viser til at de også er illustrert med de fruktene juicen består av.

• LES OGSÅ: Ønsker opprydding i merkejungelen

Etterlyser strengere håndheving

Selv om Stabburet sluttet å produsere Nora juice i februar, kan man fortsatt finne juicen i butikkhyllene. På emballasjen opplyser de nederst, med liten skrift, hva juicen inneholder.

Forbrukerrådet er likevel ikke fornøyd med måten juicen er merket på.

– Merkingen på Noras juice er bedre enn Remas merking, da det her opplyses bedre hva som er innholdet, men problemstillingen er den samme. Du bør forvente mer skogsbær enn dette i skogsbærjuice, sier Instefjord.

Fagdirektøren mener dette er et smutthull i lovverket som produsentene vet å utnytte godt.

– I Norge er det større åpninger for hvordan reglene kan tolkes. Derfor etterlyser vi en tydeliggjøring og en strengere håndheving av regelverket hos Mattilsynet, sier han videre.

Dette inneholder de forskjellige juicene:

Kan være lovstridig

Mattilsynet opplyser til NRK.no at Rema 1000s blåbærjuice allerede er blitt påklaget av en konkurrent, men at de ikke kan gå inn og kommentere enkeltsaker.

Når slike tilfeller oppstår, vurderes disse opp mot et eget regelverk på juice og merking av disse. Der står det blant annet: "Varebetegnelsen skal utfylles med en angivelse av det eller de fruktslag som er benyttet, i fallende orden etter vekt."

Seksjonsleder Atle Wold ved Mattilsynets distriktskontor i Oslo sier at all mat i utgangspunktet skal markedsføres med en varebetegnelse som beskriver det faktiske innhold.

Men er det ikke et regelbrudd å fremheve den ingrediensen det er minst av?

– Jo, ifølge regelverket for merking av mat, er det et brudd, sier seksjonsleder Atle Wold ved Mattilsynets distriktskontor i Oslo.

– Men jeg kan ikke si noe om hvordan Rema 1000s blåbærjuice stiller seg i dette tilfellet her. Mattilsynets viktigste oppgave er først og fremst å vurdere produkter som går direkte på helse. Det er noe vi må vurdere fra sak til sak, sier seksjonslederen.

Da Tormod Rasten i Rema 1000 får opplyst om at juicen deres kan stride mot regelverket, sier han at de gjerne samarbeider med Mattilsynet.

– Nå må vi sette oss ned og se på om emballasjen er villedende eller ikke. Hvis Mattilsynet mener vår merking er i strid med regelverket, må vi endre på det. Vi skal følge lover og regler, sier han.