LES OGSÅ:
Vest til barn
Vesten skal raskt snu barnet over på rygg, gi tilgang til luft og best mulig beskyttelse mot vann i ansiktet. NB: STROPP mellom bena er viktig!
Hos barn er sikkerhet prioritert langt foran mote. Gjelder det små barn skal man være klar over at bleiene absorberer mye vann som gir ekstra tyngde. Luftrommet mellom bleie og kropp kan gjøre at flytestillingen endrer seg.
Barn skal ikke bruke oppblåsbar vest. Slike vester kan kreve manuell utløsning om den automatiske ikke fungerer.
Vest til voksne
Men oppblåsbare løsninger kan være en god variant for svømmedyktige voksne (de er gode og uproblematiske å ha på). Vesten krever systematisk vedlikehold.
Om vedlikeholdet ikke følges kan vesten bety falsk trygghet. CO2-patron og utløsermekaniske må skiftes med jevne intervaller.
Her er noen alternative vester og flyteplagg:
- Lekker vest (Baltic) hvor dun er byttet med flytestoff (ring for dødmannsknapp – lomme for mobil/GPS). BRUK STROPP!
- Det samme med jakke (Regatta). BRUK STROPP!
- Vest for vannsport (Baltic) med hanker/håndtak for tubekjøring eller annen vannsport. Solid ring for dødmannsknapp til utenbordsmotor.
- Hel dress (helårsbruk, holder på varmen). For hobbyfiskere og folk som ferdes alene på sjøen, langt til havs og kanskje til kaldere årstider.
- Hundevest. Hunder er gode svømmere, men trenger hjelp til å komme om bord. Bør ha solide D-ringer for line og et bærehåndtak som kan benyttes til båtshaken for å få hunden om bord igjen.
Valg av vest eller flyteplagg er avhengig av bruksområde og båtstørrelse, om du er alene på havet eller på tur med flere i skjærgården.
Folk som faller i sjøen skal være godt synlige både på dagtid og i mørket. Fluoriserende farge, gul, rød eller oransje, er vinnere, men refleks er uansett viktig.
Påbudt å ha ombord
Et hovedbudskap må likevel være at det er viktigere at man bruker noe enn ingenting. Det er ikke påbud med bruk av vest i båt i Norge, men det er påbudt at den er i båten.
Det hjelper lite om en sikker og god vest ligger i et stuverom i båten om ulykken skjer. Da er det bedre at du uansett har på deg et eller annet flyteplagg, selv om plagg av eksperter vurderes som neste beste løsning.
I fjor druknet 105 personer i Norge. 40 av disse kan relateres til fall fra brygge eller båtbruk, mann over bord, kantring eller havarier.
Det interessante at nesten uten unntak er det snakk om godt voksne menn. I de fleste tilfellene har ikke personen benyttet redningsvest eller flyteplagg i det hele tatt.
La oss gjøre statistikken til skamme i 2010. Bruk vest eller flyteplagg i båt – uansett!
