Vårt Lands domene?
Det er stort sett den kristne dagsavisa Vårt Land som vanligvis skriver om bispeutnevninger og har mest stoff om og fra det kristne landskapet i Norge.
Det mener i alle fall lederen i Norges kristelige Studentlag, Åste Dokka. Riktignok forekommer det mer sporadisk reportasjer i andre aviser også, sier hun.
Derfor er hun overrasket over at så mange aviser ble så opptatt av bispeutnevnelsen i Oslo og kampen rundt biskop Ole Kr. Kvarme. Hun sier at de fleste riksdekkende avisene kastet seg inn i striden. Det gjorde folk som ellers ikke verken går i kirka eller er opptatt av den. Alle har brydd seg, og det har vært et kjempeengasjement, sier Åste Dokka.
Hun har også registrert at Klassekampen har vært aktiv i bispesaken. Avisen ble etablert i 1969, som et organ for Arbeidernes Kommunistparti. Etter mye turbulens ble Klassekampen politisk Uavhengig i 1991. Ifølge reklamebrosjyrer ønsker avisen fremdeles å utfordre " det etablerte i samfunnet" og drive fram viktige debatter på norsk politisk venstreside.
Avspeiler den religiøse lengsel
Men den som leser Klassekampen, ser også at avisen stort sett hver dag har artikler om religion og tros-spørsmål. Avisen har blant annet fast religionsspalte. Mye er snudd på hode i forhold til tidligere tider.
Ansvarlig redaktør Bjørgulf Braanen bekrefter at observasjonen om at mer religiøst stoff er riktig og slett ikke tilfeldig. han sier at mange mennesker i dag er på leting etter mening, sannheter og verdier. Dette er en ting som er felles både blant religiøse og andre. mange er på leting.
Vi er nok en ikke-religiøs avis. Men livssyn er en viktig del av folks hverdag, og da er det rett av oss å avspeile det. Og Braanen tror at biskop Gunnar Stålsett fikk mange på venstresiden til å åpne øynene for kirken. Flere på venstre-radikal siden ser nå verdien av kristen tro.
En ny type gudstro
Det er kanskje en nyreligiøsitet. Folk ser det guddommelige, selv om de ikke er noen gud i himmelen. Samfunnet er blitt mer fragmentert og delt opp. Det store sosiale prosjektet er på veg ut. Det fins ingen samlende ideologi lenger, og da kommer noe av det gamle tilbake, tror Braanen.
Jeg oppfatter at det er noe nytt. Klassekampen ønsker å legge fram stoff som har med livssyn å gjøre. Han syns mye av samfunnsdebatten dreier seg om verdier. Vi river øynene ut på hverandre. Det avgjørende er de solidariske ordninger vi får til og må tolerere at vi ser litt forskjellig på saker og ting.
Braanen viser til USA-president George W. Bush som får mange tilhengere fordi han fronter kristne verdier og frir til kristne velgere. De samme velgerne er ikke så opptatt av den økonomiske politikken til presidenten, men av abort og homofili, mener Braanen.
Egoisme eller fellesskap?
Hos oss er det to hovedmåter å se samfunnet på: Vi er vår egen lykkes smed og lykkes bare i den grad vi selv er i stand til å gjøre det bra. Den andre verdien er fellesskapstanken, som venstresiden i vårt politiske spekter står for. Vi kan ikke godta den religiøse tanken på at vi skal komme tilbake til jorden og bli plassert øverst eller nederst.
Det er tradisjon for sosialistene å bygge bro til kirken. Selv om det i den sovjetiske revolusjonen ble tradisjon for å brenne kirker og forfølge kristne. I Norden har vi hatt en annen tradisjon, der kristne sosialister har engasjert seg i politikken, og her har fiendskapet ikke vært så stort, sier Bjørgulf Braanen.