Hopp til innhold

Omsorgssvikt endrer barns hjerne

– Stressbelastning påvirker hjernens utvikling og traumer tidlig i livet kan forstyrre den normale utviklingen, sier barnepsykolog.

Omsorgssvikt

BARN SOM SLITER: Barn som utsettes for omsorgssvikt sliter med regulering av følelser. Illustrasjonsfoto.

Foto: Scanstock

Else-Marie Augusti

Else-Marie Augusti, postdoktor ved enheten for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

– Jeg har sett på effekten omsorgssvikt har for stress tidlig i livet og på barnas kognitive og emosjonelle utvikling, sier Else-Marie Augusti, postdoktor ved enheten for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitet i Oslo.

Hun refererer til forskning som viser at kortisol påvirker hjernens utvikling.

– Hjernens størrelse og struktur endres av omsorgssvikt. Barn som utsettes for dette sliter med regulering av følelser, opplyser hun.

Dag Nordanger

Dag Øystein Nordanger, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Han jobber med traumepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Foto: Privat

– Får hypersensitivt alarmsystem

Dag Øystein Nordanger er spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Han jobber med traumepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Han bekrefter at traumer former barns hjerne.

– De deler av hjernen som blir stimulert vil utvikle seg, mens de som ikke blir stimulert vil ikke utvikle seg i samme grad, sier han.

Ifølge psykologen har hjernen et alarmsystem som fanger opp potensielle trusler og sender signal om at det skal skilles ut stresshormoner. Andre områder fungerer som et reguleringssystem som hjelper oss å regulere eller overstyre alarmreaksjonene.

Han forteller at barn som har levd med traumatiske belastninger over tid kan få et hypersensitivt alarmsystem.

– Samtidig kan de få et underutviklet reguleringssystem fordi de har blitt overlatt til seg selv med å håndtere sin frykt, bemerker Nordanger.

– Kan repareres

Augusti refererer til studier som viser at stress endrer hjernens volum og påvirker den funksjonelle utviklingen.

– Det som er fint er at dette mest sannsynlig kan repareres. Dette er det ikke nok forsket på, men hjernen påvirkes også av positive hendelser, opplyser hun.

Ifølge Nordanger er det essensielt at vi voksne holder ut med barnet, selv om det er vanskelig.

Han forteller at det viktigste du kan gjøre for et barn som har kommet skjevt ut er å «tåle» barnet slik det er, uten å bli avvisende eller straffende.

– På en måte trenger de bare en overdose av vanlig omsorg, men ofte får de det motsatte. Dette er fordi det er vanskelig for oss i å stå i avvisning uten å speile den tilbake. Å klare å motstå den tendensen er kanskje vår viktigste oppgave, understreker han.

– Trenger hjelp til å regulere følelser

Ifølge Nordanger trenger alle barn hjelp av omsorgspersoner for å regulere sine følelser, på lik linje med sult og søvn.

Får barnet trøst og trygghet er det en sterk drivkraft for hjernens utvikling.

– Opplever barnet omsorgssvikt kan de delene av hjernen som utløser emosjoner bli overutviklet, mens evnen til å håndtere stressreaksjoner blir underutviklet.

Han understreker at så lenge barnet er grunnleggende trygt går det bra.

– Det er ikke hårfint. Barn tar ikke skade av at voksne blir frustrerte og reagerer på en menneskelig måte, sier psykologen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)