Slik får du lykkelige barn

Se deg selv gjennom barnas øyne, råder ekspertene. Nå får barna faglige lykkeråd også i barnehagen.

Lykkelige barn

Se deg selv fra barnas perspektiv, råder de to barnepsykologene Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Illustrasjonsbilde.

Foto: Scanstock

Stig Torsteinson

- Trygge barn har lengre vennskapsrelasjoner og kan bedre løse problemer med dem, sier psykolog Stig Torsteinson.

Foto: Privat
Ida Brandtzæg

- Foreldre som er gode til å tenke på barnet, og sette seg inn i hvordan barnet tenker og føler, har lykkeligere barn enn de som ikke gjør det, sier psykolig Ida Brandtzæg.

Foto: Privat

I en stressende hverdag er det ofte lite tid til familiesamvær, og den tida som blir til overs kan bli preget av konflikter og mas. NRK har i høst satt begrepet lykke under lupen. I programmet Oppdrag lykke får fire ulike personer hjelp til å finne lykken i hverdagen igjen.

Men lykke skal ikke være forbeholdt de voksne. Også barn kan bli ulykkelige.

Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg er barnepsykologer tilknyttet Nic Waals institutt. De holder kurs for foreldre og foresatte om barneoppdragelse og psykologi, kalt «Circle of security».

– Det viktigste er å forholde seg til barnets ulike følelser, at det ligger en kommunikasjon i det som vi voksne må forstå. Følelser er en rød tråd i psykisk helse, og psykisk sykdom dreier seg mye om følelser på avveie, sier Brandtzæg til NRK.no.

Deres foredrag handler om å gi foreldrene verktøy til å se gjennom barnets øyne.

– Slik kan de forstå hva barnet trenger, og til å se hvordan ens egen atferd virker på barnet. Foreldre som er gode til å tenke på barnet, og å sette seg inn i hvordan barnet tenker og føler, har lykkeligere barn enn de som ikke gjør det, sier hun.

– Omsorgspersonene må forstå barna

I sine foredrag forteller de to at lykkelige barn har nære omsorgspersoner som både forstår dem innenfra, deres følelser og behov og kan bekrefte dem. Det henger sammen med trygghet og lykke.

– I bekreftelsen er det viktig at de nære omsorgspersonene er empatiske med deg, og at de kan leve seg inn i hvordan du har det. Når barn kjenner en forbindelse, at det er noen som forstår og vil hjelpe dem, blir kontakten satt i et støpsel, og da lyser lampa. Da får de et grunnlag for å være lykkelige, sier Torsteinson.

Ifølge de to har trygge barn med seg et psykologisk immunforsvar. De har det bra med foreldrene sine, de er mindre sinte på foreldrene, de har også en tillit til at de får hjelp når de trenger det.

– Man skulle tro de var avhengige, men det er de ikke. Disse barna har en tro på at de kan løse ting på egen hånd. De har tro på at et problem kan løse seg, sier han.

– Når de skal finne venner, har de tro på at de kommer overens med venner. Trygge barn har lenger vennskapsrelasjoner og kan bedre løse problemer med dem. De er også gode med sine venner, de er trygge med andre og tenker at de vil dem vel.

Barnehagebarna får faghjelp

Frida Johansen

Frida Johansen er prosjektleder i Rådet for psykisk helse. Hun har ansvar for «Hverdagslykke».

Foto: / Rådet for psykisk helse

Barn tilbringer mye mer tid i barnehagen nå enn tidligere, nesten like mye som hjemme med foreldrene. Rådet for psykisk helse tok denne utviklingen innover seg i 2011, og i fjor delte de ut en rekke arbeidsark til 1600 barnehagebarn i Oslo og Akershus.

Prosjektet er kalt «Hverdagslykke», og i år står nye barnehager i Rogaland og i Elverum for tur.

«Hverdagslykke» er en rekke enkle aktiviteter og tiltak barna kan delta i sammen med de voksne i barnehagen, og målet er å få trygge barn, og å legge grunnlaget for god psykisk helse i framtida.

– Vi har hentet et prosjekt fra England, der myndighetene har utarbeidet fem råd som kan gjøre barn lykkeligere, sier Frida Johansen, prosjektleder i Rådet for psykisk helse til NRK.no.

Det har resultert i fem arbeidsark i postkortstørrelse som deles ut til barnehagene, og som inneholder fem aktiviteter som skal gjøre barnehagenes ansatte og «innsatte» lykkeligere.

Hverdagslykken for barna består ifølge Johansen av fem elementer:

Barnelykke 2

Hverdagslykke, slik Skogrostua barnehage ser det.

Foto: Rådet for psykisk helse/Skogrostua barnehage

Knytte bånd – Lære barna hvordan de blir kjent med hverandre og gi dem muligheten til det.

Være aktiv – leke og danse

Være oppmerksom – å være oppmerksom på egne følelser, og glede seg over små og store ting i hverdagen.

Fortsette å lære nye ting – å styrke barns selvfølelse ved å gi dem en mestringsfølelse.

Gi av seg selv – barna læres til å passe på hverandre og til å inkludere hverandre.

barnelykke

Rådet for psykisk helse ba i fjor barnehagene om å sende inn bilder av arbeidet de gjorde med barnehagebarna. Det resulterte i en rekke bidrag.

Foto: Rådet for psykisk helse

– Både Olga på 90 og Oda på ett har en psykisk helse

Tanken bak er å starte arbeidet med psykisk helse tidlig.

– Både Olga på 90 og Oda på ett har en psykisk helse. Vi vil skape barn som er trygge på å snakke om egne følelser, sier Johansen.

– Da skaper vi psykisk sunne og trygge barn, som i tur bygger psykisk sunne voksne. Desto tidligere man starter med opplæring, desto bedre resultater får vi, og barnehagen er barnas første sosiale møte med samfunnet, sier Johansen.

  • Del dine lykkebilder med NRK.no! Du bør også få med deg alle de nydelige bildene andre har sendt innn til #nrklykke!

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)