Vi har vært vant til å tenke at det går et klart skille mellom "gudfryktige" på den ene siden, og ikke-troende på den andre. Her i Norge var det gjerne slik at du enten gikk på bedehuset og sang åndelige sanger, eller du hadde tilhold på bygdas samfunnshus, med dans og litt attåt.
-Dette er foreldete forestillinger, mener Helene Næss, religionshistoriker med egen spalte i avisen Klassekampen.
Hun mener de nye skillelinjene plasserer religiøse fundamentalister - på den ene siden (de som har klare svar og feks fordømmer homofil praksis), og mer åpne folkereligiøse mennekser - på den andre siden.
Mange opplever det religiøse mangfoldet som noe positivt.