Nano til salgs

 

Nanoteknologi brukes allerede i produkter som UV-filtere i solkrem, i kosmetikk, legemidler, maling, klær og bilpleie, for å nevne noen.

- Vi har foreløpig ingen grunn til å advare spesielt mot enkeltprodukter. Men generelt kan vi si at potensialet for helseskade er større hvis produkter brukes i eller på kroppen, som ved mat eller kosmetikk, forteller prosjektleder Jon Magnar Haugen i Teknologirådet.

Vær forsiktig

Flere nettbutikker tilbyr nanoprodukter i ulike kategorier. De kan også finnes i norske butikker, uten at slike undersøkelser er gjort. En kartlegging av det danske markedet fant nærmere 250 nanovarer.

Men mange flere er tilgjengelig globalt, blant annet gjennom internett.

Statens forurensningstilsyn holder nå på med en tilsvarende undersøkelse her til lands. Ifølge Miljødepartementet vil en midlertidig uttalelse komme før årsskiftet.

Miljøstyrelsen, som står bak undersøkelsen i Danmark, råder forbrukere til å omgås produkter som inneholder nanomaterialer med samme forsiktighet som andre kjemiske produkter.

Spesielt råder den forbrukerne til å være varsomme med nanovarer i sprayform.

Men norske forbrukere har liten mulighet til selv å finne ut om kremen eller kosmetikken de smører på huden inneholder nanopartikler.

Les også: Full nanoforvirring

Nye muligheter

Nanoteknologi handler om å fremstille og bruke materialer, apparater og systemer på atom- og molekylnivå. Teknologien utnytter unike egenskaper som opptrer på denne skalaen.

Stoffer brutt ned til ørsmå partikler gir nye egenskaper og utrolige muligheter.

Men stoffer som forekommer i denne småskalaen kan samtidig utgjøre en risiko for mennesker, siden de langt lettere reagerer med andre stoffer.

 - For eksempel er sølv i vanlig form et svært stabilt stoff, og vi er ikke redde for å putte en sølvskje i munnen. Men brutt ned i ørsmå strukturer, blir sølv plutselig bakteriedrepende, forteller prosjektlederen.

Flere ufarlige

Denne nye teknologien gir store muligheter for nye løsninger innen elektronikk, medisin, materialteknologi og energi. Og det er ingen umiddelbar grunn til panikk.

- En hel rekke produkter vil være helt ufarlige. Men vi anerkjenner at dette må vi vite mer om, sier Haugen, og forklarer at det er nanopartikler i fri form vi bør være på vakt for.

Og det er blant annet risikoen for at ulike produkter vil kunne avgi slike frie partikler, som gjør at Teknologirådet rådet til forsiktighet.

- Mens utnyttelse av teknologien til å lage stadig mindre transistorer til datamaskiner, skaper flere fordeler enn umiddelbar risiko for mennesker, legger han til.

Trekkes ned i lungene

En nanometer (nm) tilsvarer en milliarddels meter. Mikrostørrelsen på partiklene gjør at de lett kan trekkes dypt ned i lungene, eller trenge gjennom huden og andre av kroppens barrierer.

Satsningsområde

Nanoteknologi er et område i sterk vekst. I Norge foreslår Forskningsrådets arbeidsgruppe en økning i bevilgningene fra om lag 35 millioner kroner i 2007 til 250 millioner kroner i 2011.

Den nye teknologien er en av EUs prioriterte emner for tiden, og i fjor bevilget USAs myndigheter over en milliard dollar på nanoforskning.

Forsøker å utnytte

Haugen forteller at mange produsenter gjerne forsøker å framstille varen sin sitt som nanoprodukt, uten at det nødvendigvis er tilfelle.

- Nanoteknologi er ingen beskyttet betegnelse, og mange ønsker å bruke den til å kommunisere innovasjon og ny viten. Siden teknologien er så sammensatt, finnes det mange måter å si at produktet er fremstilt med nanoteknologi. For eksempel kan det være brukt maskiner med slik teknologi i fremstillingen av produktet, forteller prosjektleder Jon Magnar Haugen i Teknologirådet.

Norske Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal identifisere viktige teknologiutfordringer og fremme en bred offentlig debatt om muligheter og konsekvenser ved ny teknologi.

I et nyhetsbrev nylig sendt til Stortinget, peker rådet på fem politiske utfordringer knyttet til den nye teknologien:

• Mer kunnskap om risiko: Det må forskes mer på giftvirkning og spredningspotensial, slik at vi kan utvikle verktøy til å forstå og forhindre uheldige helse- og miljøeffekter.
• Vurdering av regelverk: Dagens regelverk og ordninger for risikovurdering og -kontroll kan på enkelte områder være lite egnede til å forvalte nanoteknologi. For eksempel gjelder enkelte krav i EUs kjemikaliedirektiv REACH kun for stoffer som produseres/importeres utover ett tonn. Vil dette fange opp aktuelle nanomaterialer?
• Veiledning og tilsyn: Det hersker tvil om hvilke regler som gjelder for produksjon og bruk av nanomaterialer. For eksempel består nanoteknologi ofte i å endre egenskapene til kjente stoffer. Skal slike modifikasjoner regnes som nye stoffer med krav om egen risikovurdering og regulering?
• Internasjonalt samarbeid: Både EU og OECD har tatt initiativ for felles forvaltning av nanoteknologi. Dette omfatter blant annet standarder for risikovurdering, registre over anvendelser og deres effekter, samt regulering. Kan dette ivareta både verdiskapning og hensynet til helse og miljø?
• Åpenhet og dialog: I en situasjon med usikkerhet vil det være ulike oppfatninger om muligheter og begrensninger, og om behovet for regulering. Det er viktig at ulike grupper i samfunnet får ta del når slike diskusjoner føres.

 Les også: Full nanoforvirring