Foto Kjell Herning og Silje Østmoe
Puls-redaksjonen har sammen med Ivar Aursnes, professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo, undersøkt hva norske myndigheter har visst om Seroxat. Puls og Aursnes har fått tilgang til legemiddelverkets arkiver, og det er første gang at noen har fått innsyn i denne type dokumentasjon.
Puls og Aursnes har gått gjennom dokumentasjonen legemiddel-firmaet Novo Nordisk sendte til myndighetene da de i 1990 søkte om markedsføringstillatelse for Seroxat.
Puls-redaksjonen har sammen med professor i farmakologi, Ivar Aursnes, gått gjennom en rekke dokumentasjon.
Denne søknaden inneholder rundt 150 undersøkelser av pasienter der Seroxat er testet på i underkant av 3000 personer.
Puls og Ivar Aursnes har konsentrert granskingen rundt de 16 innsendte randomiserte studiene der Seroxat ble testet mot placebo (narremedisin).
Undersøkelsene omfattet til sammen 916 personer mens placebogruppen besto av 550 personer.
I tillegg har Puls og Aursnes gått gjennom myndighetenes utredning i forbindelse med at de godkjente salg av Seroxat i Norge.
Funnene
I hele det gjennomgåtte materialet er det omtalt i alt 40 selvmordsforsøk, og 5 selvmord blant de 2953 som fikk Seroxat. Blant dem som fikk placebo i utprøvingene var det 2 selvmord, og 6 selvmordsførsøk.
I de studiene Puls og Aursnes har konsentrert seg om var det 7 selvmordsforsøk hos pasienter på Seroxat, mens bare en person som fikk narremedisin forsøkte å ta livet av seg.
Et av funnene til professor Ivar Aursnes og Puls-redaksjonen er at bruk av Seroxat fører til en to- til tredobling av selvmordsfaren.
Et av funnene til professor Ivar Aursnes og Puls-redaksjonen er at bruk av Seroxat fører til en to- til tredobling av selvmordsfaren. Foto: Silje Østmoe
— Jeg hadde trodd at en medisin som skal hjelpe mot depresjon også ville bidra til å redusere selvmordsfaren, men vår undersøkelse viser ikke det. Tvert i mot finner vi at bruk av Seroxat fører til en to- til tredobling av selvmordsfaren, sier Aursnes.
Professor i statistikk ved Universitetet i Oslo, Bent Natvig, har vurdert datamaterialet Puls og Aursnes har framskaffet.
— Dette er alarmerende data. Uansett hvordan en regner på tallene kommer vi til at det er en 80/90 prosent sannsynlighet for at denne medisinen er verre enn narremedisin når det gjelder økt selvmordsfare, sier han.
Funnene som er beskrevet ovenfor er også bekreftet av undersøkelser i utlandet, senest omtalt i flere artikler i British Medical Journal den 19. februar. Les mer i British Medical Journal
Legemiddelverket visste
Puls har også fått tilgang til legemiddelverkets egen utredning i forbindelse med at de bestemte seg for å sende Seroxat på markedet. I en rapport fra utredningen, datert 1991, står det at det var nærliggende å frykte at Seroxat kunne øke selvmordsfaren i oppstartsfasen.
Les rapporten fra Legemiddelverket her
Da myndighetene slapp Seroxat på markedet to år etter, i 1993, informerte de ikke brukerne om denne frykten.
Seroxat ble markedsført med at bivirkningene var milde og forbigående.
— Jeg kan ikke si noe annet enn at vi mente vår saksbehandling var forsvarlig, sier direktør Gro Wesenberg i Statens Legemiddelverk.
Direktør i Statens Legemiddelverk, Gro Wesenberg, sier grunnen til at de ikke informerte brukerne om frykten for at Seroxat kunne øke selvmordsfaren var fordi dette var en kjent risiko ved bruk av denne type legemidler.
— Brukerne burde fått denne informasjonen fra legene. Jeg kan ikke si noe annet enn at vi mente vår saksbehandling var forsvarlig, sier Wesenberg.
Dette sier Legemiddelverket
Les Legemiddelverkets syn på bruken av legemiddelet
GlaxoSmithKline
Det er legemiddelgiganten GlaxoSmithKline som eier Seroxat. Administrerende direktør i selskapet, Åge Nærdal, bestrider at Seroxat kan øke selvmordsfaren.
— Seroxat har i en befolkning vist tydelig at selvmordsraten avtar. Det er selvfølgelig trist hvis det er enkeltpersoner som tar selvmord på grunn av et legemiddel, men hvis flertallet opplever den motsatte effekten så er en nødt til å se dette i et fokelhelseperspektiv. Hvis det er flere som sparer livet enn dem som mister livet, må en legge mer vekt på at liv spares, sier han.
Les: Ingen sammenheng mener Folkehelseinstituttet
Lenker
- Les mer i British Medical Journal
- Les mer i The Independent
- Les rapporten fra Legemiddelverket her
- Om Seroxat og andre SSRI-er
- Ingen sammenheng mener Folkehelseinstituttet
- Les også: 17-åring tok selvmord med lykkepillen
- Les også: Ingen sammenheng mener Folkehelseinstituttet
- Les også: Fakta om selvmord og lykkepiller
- Les også: Råd til Seroxat-brukere
- Les Legemiddelverkets syn på bruken av legemiddelet