Fakta om selvmord og lykkepiller

Her kan du lese mer om selvmordsstatistikk og om bruken av lykkepiller i Norge.
Publisert 28.02.2005 07:53.
- Skriv ut
Foto Kjell Herning
Selvmordsstatistikken fra 1950 frem til begynnelsen av 1970-tallet viser stabile tall med omtrent 250 dødsfall per år (8/100.000). I løpet av 1970- og 1980-tallet økte selvmord til det dobbelte (16/100 000) tilsvarende omtrent 650 per år (i 1988 var tallet over 700). Fra 1988 viser statistikken en rask reduksjon på 25 prosent med en utflating fra midten av 1990-tallet til et nivå rundt cirka 12/100 000 (tilsvarende 550 selvmord årlig). Perioden på 1980-tallet (med snitt på cirka 650 tilfeller), representerer et markant avvik i forhold til det som er vanlig, både i lang tid før og i den korte tid etter.
Nedgangen i selvmordstallene begynner i 1988 og fortsetter frem til midten av 1990-tallet. Da stopper nedgangen opp og kurven flater ut. Det er ingen betydelig bruk av lykkepiller i Norge fra 1988 til midten av 1990-tallet når selvmordstallene faller kraftigst. Nedgangen i selvmord inntrer før de nye antidepressivaene har noe betydelig salg i Norge.
Salget av lykkepillene øker dramatisk i perioden 1998 – 2003, men selvmordstendensen ligger flat i denne perioden.
Salg av SSRIs til apotek vises i tabellen under (dette er fra grossiststatistikken).
Måleenheten er definert som den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne. Puls våren 2005
- Jenter kjøper slankedop på nettet
- Fedre får også fødselsdepresjon
- Seroxat-rettssak endelig avsluttet
- «Usynlige» homofile pasienter
- Høy musikk kan gi barn hørselskader
- Lettbrus kan gi vektøkning
- Lever lenger med gode venner
- Økning av idrettsskader hos unge
- Huden er et barometer
- Rødt kjøtt øker faren for tarmkreft
- — Er jeg deprimert?
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
