11.02.2012

Fakta om selvmord og lykkepiller

Her kan du lese mer om selvmordsstatistikk og om bruken av lykkepiller i Norge.

Foto Kjell Herning

Selvmordsstatistikken fra 1950 frem til begynnelsen av 1970-tallet viser stabile tall med omtrent 250 dødsfall per år (8/100.000). I løpet av 1970- og 1980-tallet økte selvmord til det dobbelte (16/100 000) tilsvarende omtrent 650 per år (i 1988 var tallet over 700). Fra 1988 viser statistikken en rask reduksjon på 25 prosent med en utflating fra midten av 1990-tallet til et nivå rundt cirka 12/100 000 (tilsvarende 550 selvmord årlig). Perioden på 1980-tallet (med snitt på cirka 650 tilfeller), representerer et markant avvik i forhold til det som er vanlig, både i lang tid før og i den korte tid etter.

Nedgangen i selvmordstallene begynner i 1988 og fortsetter frem til midten av 1990-tallet. Da stopper nedgangen opp og kurven flater ut. Det er ingen betydelig bruk av lykkepiller i Norge fra 1988 til midten av 1990-tallet når selvmordstallene faller kraftigst. Nedgangen i selvmord inntrer før de nye antidepressivaene har noe betydelig salg i Norge.

Salget av lykkepillene øker dramatisk i perioden 1998 – 2003, men selvmordstendensen ligger flat i denne perioden.

Salg av SSRIs til apotek vises i tabellen under (dette er fra grossiststatistikken).

Måleenheten er definert som den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne. Måleenheten er definert som den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne.
(Folkehelseinstituttet)
FÅ PULS-NYHETSBREV GRATIS. TRYKK HER!

Neste sending: Puls

Puls

NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]

Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)

Flere sendinger

Kontakt

E-post: puls@nrk.no

Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.