Plastemballasje utfordrer hermetikkboksen

Hermetikkboksen har fått en ny konkurrent.

Fra Danmark kommer en ny type matvareemballasje som kan holde kjøtt ferskt i opptil 2 år. Den er av plast og skal både være miljøvennlig og lett å åpne, skriver Politiken .

Den nye plastemballasjen er på vei ut i åtte globale markeder, først i Sør-Amerika og Japan.

Av flere grunner har ikke steriliert plastemballasje fått det store gjennombruddet i Norge enda, sier Morten Sivertsvik til NRK.no. Han er forskningsleder ved Nofima.

– I Norge har man satset mer på utvikling av ferdigvarer i form av kjølevarer enn på langtidsholdbarhet. De store investeringskostnader ved å skifte til pakkemaskiner som sikrer holdbarhet i plastemballasje, blir også tatt i betraktning.

Det har tatt lang tid å utvikle den, for det skal mye til å slå den gode gamle blikkboksen, som har fungert i 200 år .

Ting som irriterer

Den klassiske hermetikkboksen gir lang holdbarhet, men det er ikke alltid gjort i en håndvending å åpne bokser med fiskeboller, lappskaus eller makrell.

– En tredjedel av kvinnene og mange eldre, sier at de har problemer med å åpne varer. Å åpne hermetikkbokser krever styrke i tommel og pekefinger, sier Søren Østergaard, leder i emballasjeseksjonen ved Teknologisk institutt i Taastrup, Danmark.

– Behovet for å hermetisere vil øke

Morten Sivertsvik ønsker den danske nyvinningen velkommen.

I Norge forskes det også kontinuerlig på nye måter å emballere og hermetisere matvarer på.

–Vi kommer til å se flere hermetiseringsmetoder som dette. Hvis matvaremangelen i verden øker, vil det bli større behov for å ta vare på den maten vi har, sier Morten Sivertsvik, forskningsleder ved Nofima ved Universitet for miljø- og biovitenskap.

– Ikke mer miljøvennlig

Den danske matvareprodusenten skryter av at plastemballasjen er mer miljøvennlig, men i følge Den norske emballasjeforeningen, slår den ikke hermetikkboksen på det punktet.

– Det som opptar oss mest er at emballasjen skal gå i evig kretssløp og kunne gjenvinnes. Husholdningsavfall er den største utfordringen, men når det gjelder glass og metall i Norge, samles over 90 % inn, sier Jan Ove Holmen, direktør i norsk emballasjeforening.