- Det er grunn til å tro at hver tredje person som er borte i kort tid, er det på grunn av alkohol. Vi antar at 15-20 prosent av langtidsfraværet skyldes alkohol, sier rusforsker Sverre Nesvåg ved Iris i Stavanger. Han har skrevet doktorgrad om alkoholbruk i arbeidslivet.
Skylder på influensa
- De fleste som er borte, vil antakelig ikke registrere at det var alkoholen sin skyld. Ofte tenker de at de er i ferd med å få influensa. Dermed blir de hjemme en dag, føler seg bedre og går på jobben dagen etter, sier Nesvåg.
Om du er hjemme dagen derpå, er ikke nødvendigvis påvirket av hvor mye du har drukket.
– En amerikansk undersøkelse viste at sjansen for å være borte er doblet etter drikking med jobben. Da var det ikke kontrollert for mengde. Hvis du drikker mye, er sjansen for fravær enda større, sier Nesvåg.
Store fordeler
På tross av konstnadene, er det store fordeler med alkohol.
– Det er hyggelig, avslappende og relasjonsbyggende. Hvorfor skulle man ellers drikke, hvis det ikke var sånn?
Bedriften oppnår gevinster. Når bedrifter ikke innrømmer at alkoholbruk er positivt, er det også vanskelig å drøfte hva som er negativt med alkoholen, sier Nesvåg.
22 milliarder
Selv om bedriften oppnår fordeler, er kostnadene ved alkoholbruk overveldende.
- Rokkansenteret i Bergen har funnet ut at arbeidsgivere betaler 70 prosent av de totale samfunnskostnadene som følge av alkoholbruk. Dette i form av sykefravær, nedsatt produktivitet og at folk ikke kommer seg på jobb.
Den totale samfunnsmessige kostnaden av alkoholbruk i Norge er beregnet til mellom 18 og 22 milliarder kroner, sier Nesvåg. Og det er ikke bare julebordene som har skylda. Seminarer, teambuilding, utenlandsreiser og fredagspils gir også anledning til å drikke alkohol med kolleger, og utgifter til samfunnet.
