Derfor får du ikke tak i norske blåbær på butikken

Til tross for gode vekstvilkår, er det ingen som dyrker blåbær til industrielt formål i Norge.

Blåbærplukking

I Norge ikke er ingen som dyrker blåbær til industrielt formål.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

I de fleste dagligvarebutikker får man kjøpt både blåbærjuice, blåbærsyltetøy eller blåbær løst i plastkurver.

Men disse produktene blir ikke laget med norske bær. Årsaken er at det i Norge ikke finnes noen produsenter som dyrker blåbær.

Dermed er det importerte blåbær, som fra for eksempel Canada og Polen, som brukes i norsk saft- og syltetøyproduksjon.

Dette til tross for at de norske skogsblåbærene også er sunnere enn de amerikanske hageblåbærene.

Nå har forskere undersøkt om det er mulig å dyrke norske blåbær til industrielt formål i Norge.

I fire år har Arnfinn Nes og hans kollegaer sett på blåbærets vekstgrunnlag i skogsområder i Hedmark, Nord-Trøndelag og Bardu.

Arnfinn Nes, seniorforsker ved Bioforsk

Arnfinn Nes, seniorforsker ved Bioforsk

Foto: Bioforsk

– Vi var interessert i å se om vår skogsblåbær kunne kultiveres på samme måte som det kanadiske blåbæret. Der har det allerede vært en næring i femti, seksti år, forteller Nes.

I Canada ryddes skogen for stubber og stein. Deretter lar man blåbærene vokse fritt, og etter fem til sju år er hele arealet dekket med bær.

Når planten har etablert seg, kutter de plantene sent på høsten.

År to etter kuttingen kommer det mye bær, og da kan bærene høstes maskinelt.

– I Norge er imidlertid skogsterrenget ofte ulendt og steinete, og vår blåbærplante viser seg å være mindre vekstkraftig enn den kanadiske. Vi tror derfor ikke at vi kan kopiere den kanadiske dyrkingsmåten, sier Nes.

Blåbærlyng

Som et ledd i å få gode markedsmuligheter for småprodusenter i frukt og bær, gis denne sektoren nå økte ressurser.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Blåbær etablerer seg godt i dyrket jord

Det viser seg dog at blåbærene vokser og etablerer seg godt i dyrket jord. Nes mener derfor at det finnes et stort potensial for blåbærdyrking i Norge.

– Det gjenstår bare å vite hvor de bør dyrkes. Det tar jo flere år før det blir særlig salgbare avlinger ut av det. Men klimamessig er blåbæret ypperlig tilpasset norske forhold, sier Nes.

I Sverige er det en del høsting av blåbær allerede.

– Man bør satse mer på blåbærdyrking her til lands. Det er jo en flott vare som vokser i skogen vår, men som i liten grad er blitt utnyttet, mener forskeren.

Økt satsning på bærproduksjon

Britt Kåsin, informasjonssjef hos Opplysningskontoret for frukt og grønt

Britt Kåsin, informasjonssjef hos Opplysningskontoret for frukt og grønt

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og kjøtt, Britt Kåsin er positiv til tanken om industriell dyrking av blåbær i Norge.

– Vi ser nemlig
at nordmenn spiser stadig mindre blåbær fra norske skoger. Samtidig kjøpes det mer og mer importert bær, sier hun.

Kåsin forteller videre at det har blitt gjort forsøk på blåbærdyrking i Norge, men satsningen var kortvarig.

Som et ledd i å få gode markedsmuligheter for småprodusenter i frukt og bær, gis denne sektoren nå økte ressurser.

Det viser siste stortingsmelding fra Landbruks- og matdepartementet.

– Den siste landbruksmeldingen sier at vi skal øke produksjonen av norske varer, deriblant frukt, bær og grønnsaker slik at vi blir mer selvforsynte. Ikke minst av bær, sier Kåsin.

Det vil også drøftes om blåbær er et satsningsområde.

– Flere bærprodusenter går nå sammen og ser hvilket grunnlag de har for å utvide produksjonen sin, sier informasjonssjefen.

Utfordringen blir imidlertid å få en stor nok produksjon som lønner seg.

– Å ha jord og kunnskap er jo ikke nok, man må også ha et økonomisk grunnlag, sier Kåsin.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)