NRK Meny
Normal

Halvparten av landets tiåringer kan ikke svømme

Kun halvparten av landets tiåringer kan svømme 200 meter eller mer. Barn med minoritetsbakgrunn ligger spesielt dårlig an.

Svømmeopplæring

35 personer har omkommet ved drukning hittil i år, sammenlignet med 13 på samme tidspunkt i fjor, ifølge Norges Livredningsselskap.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Så langt i år har tre ganger flere druknet sammenlignet med samme periode i fjor. For to uker siden druknet en 17-åring i Trollsvann i Andebu.

En ny undersøkelse viser at norske barns svømmeevner ikke har blitt særlig bedre i løpet av de ti siste årene.

Norges svømmerforbunds minstekrav for å være svømmedyktig er 200 meter. Ifølge Kunnskapsløftet skal alle barn være svømmedyktige etter fjerde årstrinn.

Men kun halvparten av landets tiåringer kan svømme 200 meter, det kommer fram i en undersøkelse utført av Ipsos, på oppdrag fra Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund.

Til sammenligning viser tilsvarende undersøkelser i Danmark og Sverige en svømmedyktighet på 80–90 prosent, ifølge Svømmeforbundet.

Nærmere 1700 personer har deltatt i undersøkelsen.

Få bedringer de siste årene

Norges svømmerforbund har fulgt utviklingen de siste ti årene. I 2003 kunne 50 prosent av femteklassingene svømme 200 meter.

Årets undersøkelse viser at det har vært svært liten forbedring i løpet av de ti siste årene: I 2013 kan 53 prosent av femteklassingene svømme 200 meter.

Svømmeforbundet er bekymret etter å ha sett årets tall.

– Plutselig er ikke svømming en lek. Havner man i vannet i en ulykke er gode svømmeferdigheter livsviktig, sier Bjørn Soleng, generalsekretær i Norges Svømmeforbund.

Verre for barn med minoritetsbakgrunn

Undersøkelsen viser at det er et betydelig skille mellom barn av norskfødte foreldre og barn med ikke-norske foreldre.

Barn med minoritetsbakgrunn er dårligere til å svømme og er overrepresentert blant dem som kun kan svømme noen få tak.

17 prosent oppgir at de ikke kan holde seg flytende i det hele tatt, mens tallene for barn med norske foreldre er på 5 prosent.

I 2010 døde et brødrepar på 9 og 12 år, opprinnelig fra Somalia, i en tragisk drukningsulykke på Romsås i Oslo.

Christopher Bacolod Wiik, da 16 år gammel, var vitne til ulykken, men var ikke i stand til å redde dem. Heller ikke han kunne svømme.

– Jeg følte meg maktesløs. Jeg følte at jeg ikke gjorde noe som kunne hjelpe dem. Jeg tenker at hvis jeg kunne svømme, så kunne utfallet vært annerledes, fortalte Wiik til NRK. no tidligere denne uken.

Ifølge den ferske undersøkelsen har barn av norskfødte foreldre nettopp foreldrene og svømmetrening i ferier som viktigste kilde for svømmeopplæring, mens barn med ikke-norske foreldre er svært avhengig av å få svømmeundervisning i skolen eller i svømmeklubb.

– Ingen bevisst strategi

Gard A. Bjørnstad

Gard A. Bjørnstad, president i Norges Livredningsselskap, krever vann i skolebassengene for å få opp svømmeferdighetene blant norske skolebarn.

Foto: Norges Livredningsselskap

Kunnskapsdepartementet innvilget 1, 5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til elever som nettopp har ankommet Norge, mangler svømmeopplæring og er utrygge i vann.

Gard A. Bjørnstad, president i Norges Livredningsselskap, roser Kunnskapsdepartementet for tilskuddet, men savner likevel en mer helhetlig plan for å lære svømming til barn med ikke-norske foreldre.

– Det jeg er bekymret for er at det ikke finnes noen strategi, ingen bevisst tanke bak denne pengeoverføringen. Departementet sier bare: «Vær så god, her er en sekk med penger», sier Bjørnstad til NRK.no.

Han tviler på at skolene vil stå i kø for å få midlene fra Kunnskapsdepartementet.

– Slik jeg kjenner skoleverket, vil ingen slåss om disse pengene. Grunnen er at det er vanskelig å lære barn med utenlandske foreldre å svømme og flyteteknikker. De må lære det på vår kulturs premisser, og det kan være en utfordring for lærerne.

Bjørnstad mener at foreldrene må involveres.

– Ofte ser vi at det er en kultur på foreldrenes side som barn ikke helt forstår. Den kulturelle bakgrunnen og påkledningen kan skape barrierer som barn synes det er vanskelig å forholde seg til. De trekker seg vekk istedenfor å delta. Derfor er det viktig å starte i den riktige enden. Vi må rette kommunikasjonen mot foreldregenerasjonen, sier Bjørnstad til NRK.no.

Vil oppmuntre kommunene

Kristin Halvorsen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nettopp bevilget 1,5 millioner til svømmeopplæring for nyankomne elever.

Foto: Magret Helland / NRK

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener det er opp til kommunene å iverksette konkrete planer, slik Bjørnstad etterlyser.

– Det er et ansvar som kommunene har. Bakgrunnen for at vi gir en målrettet bevilgning er at vi oppmuntrer kommunene til å ta flere initiativ enn det de allerede gjør, sier Halvorsen til NRK.no.

Hun viser til at mange barn er ukjent med hvordan det er å svømme i kaldt vann eller med mye klær på seg. Elever som nylig har ankommet Norge har ofte foreldre som ikke kan svømme.

– Det var flere begrunnelser for å gjøre en egen bevilgning. Vi ønsker å støtte opp om gode tiltak og å gjøre kommunene ekstra oppmerksomme på problemstillingen.

Statistikken viser at svømmeferdighetene ikke har gått opp de siste ti årene. Har Regjeringen gjort nok?

– Det er en start, men vi har fremdeles en vei å gå. Nå er det planlagt nasjonalt tilsyn med svømmeopplæringen for å finne ut hvordan det står til med svømmeundervisningen. På den måten kan vi systematisk følge opp kommunene og få dem til å innrette tiltak som går over lengre tid, sier Halvorsen.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.